Verdens fattigste land trenger teknologi og fagkunnskap for å bekjempe fattigdom, og større deler av bistanden burde gå til vitenskap og forskning, ifølge en ny FN-rapport.

NTB

Det er nødvendig å øke bidragene til teknologi og utdanning slik at fattige land får mulighet til å fjerne seg fra råvareproduksjon og bruk av ufaglært arbeidskraft, går det fram av en ny rapport fra FN-organet for handel og utvikling UNCTAD.

Ubalanse
I fattige land i Afrika, Latin-Amerika og Asia, hvor stadig flere bønder flytter til tett befolkede områder, er det behov for landbruksteknikker som øker utbyttet av og kvaliteten på avlinger, ifølge rapporten om verdens minst utviklede land (MUL-landene).

Mindre enn 4 prosent av Verdensbankens totale utlån de siste 25 årene har gått til vitenskapelige og teknologiske prosjekter.
– Det er en mangel på balanse mellom administrative- og sosiale spørsmål og teknologiske spørsmål, sier generalsekretæren i UNCTAD Supachai Panitchpakdi på en pressekonferanse.

Beholde eget utbytte
Han påpeker at mens fattige land i Asia, som Bangladesh, Laos, Nepal og Kambodsja, er i ferd med å gå over til mer teknologibaserte utviklingsprosjekter, henger flere afrikanske land etter.

– MUL-landene i Afrika er mer begrenset fordi investeringene rettes inn mot råstoffutvinning, sier Panitchpakdi.

Supachai mener også at landene må iverksette flere tiltak for å beholde utbyttet fra gruvedrift og energiutvinning selv, slik at de kan få en økonomisk vekst som bygger på et bredere grunnlag.