«Gassrør til fremtiden»

I sin ferske ressursrapport tegner Sokkeldirektoratet opp tre muligheter, som alle viser nedgang i produksjonen på sokkelen etter 2025. Teknologiutvikling og tempoet i leteaktiviteten vil avgjøre hvor bratt nedgangen blir, og kan de neste 25 årene i verste fall utgjøre 15.000 milliarder kroner. Sokkeldirektoratet er mest opptatt av ressursutnyttelse, ikke så mye av økonomiske løsninger, og nettopp her ligger den kanskje største utfordringen.

Kommentar: Helge Keilen, redaktør, Offshore Media Group

Tradisjonelt er olje og gass en virksomhet som operasjonelt blir målt i tiårs perspektiver, men som finansielt i stadig sterkere grad måles i kvartalsresultater. Derfor er det tankevekkende når Sokkeldirektoratet hever blikket mot 2050. I de tre scenarioene som trekkes går worst case mot null, mens best case ender i en halvering av dagens nivå. Forskjellen er bortimot et Oljefond med tilsvarende tap av kontantstrøm, som kunne brukes til sykehjem og eldreomsorg og opprettholdelse av offentlige arbeidsplasser.

Nøkkelen er tempoet i leteaktiviteten og investeringsviljen. Men hvor skal man lete? I Nordsjøen og Norskehavet er funnraten imponerende 50 prosent, men det er ikke gjort et virkelig stort kommersielt funn på 13 år. Rapporten peker på Barentshavet Nord, hvor man tror at det er store ressurser, men hvor anslagene er usikre og i områder som ennå ikke er åpnet. Det samme gjelder Lofoten og Vesterålen, der politikerne har satt foten ned for letevirksomhet.

Derfor konkluderer rapporten med at man må lete mer i de åpne områdene av Barentshavet, og ha suksess der. Dessverre har dette området vist en serie med skuffelser gjennom årene. Som rapporten påpeker, er en nøkkel til det høye scenarioet å kunne få ut ressursene fra Barentshavet gjennom et gassrør. Det er snart tre år siden Gassco kom med en rapport som viste at det kan være lønnsomt å bygge ut rør som gjør det mulig å transportere gass til fastlandet i Barentshavet. De mente at det kunne være mulig å koble gassrør på allerede eksisterende Polarled, som transporterer gass fra Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Et gassrør vil koste mellom 10-30 milliarder kroner, anslaget varierer, og ingen kommersielle aktører vil våge seg på noe så usikkert og langsiktig. Dermed gjenstår en politisk løsning.

De norske oljepionerene gjorde dristige valg som har gjort Norge til en rik nasjon. Nå har sentrale politikere og ledere tatt lignende djerve valg mot alternative energikilder, selv om de overoptimistiske prognosene synes å ha gjennomgått en viss realitetsorientering.

Europa vil være avhengig av norsk gass i overskuelig fremtid. Det burde være mulig å satse på fornybar, og ivareta langsiktigheten i en olje- og gassbransje som gir verdifulle inntekter til statskassen. De som ønsker å avvikle oljevirksomheten burde studere rapporten til Aker BP/WoodMac. Den fastslår at bortfall av norsk olje og gass fra markedet vil måtte kompenseres med mindre miljøvennlig olje og gass fra andre regioner.

Et gassrør fra Barentshavet ville pekt i riktig retning, også i forhold til Sokkeldirektoratets rapport. Men i en tid der milliardsubsidier til batterifabrikker og andre tåkeslott har stått høyest på den politiske dagsorden, synes et gassrør fra Barentshavet som kunne utløse ny og spennende letevirksomhet deprimerende langt unna.

Helge Keilen startet Offshore Media Group AS i 1981, og var redaktør for offshore.no til 2013, da nettstedet ble solgt til Schibsted. Han har ledet nærmere 100 olje- og energikonferanser. Keilen er styreformann i Petro.no AS som eier Energi24.no.