Kan jordvarme ersatte atomkraft?
Norge har hittil ikke villet satse på jordvarme som energikilde. Politikerne vil konsentrere innsatsen innen områder som havvind, vannkraft, energieffektivisering, CO2 håndtering og hydrogen. Bygging av kraftverk basert på geotermisk energi har heller ikke vært lønnsomt. Nå kan en spennende utvikling i USA endre på dette forholdet.
Island har verdens reneste energimiks. Ifølge TU står geotermisk varme fra seks kraftverk for over 26 % av elektrisitetsproduksjonen og 45 % av oppvarming av bygninger. En viktig årsak til suksessen er Islands tynne jordskorpe. I Norge må man fem kilometer ned i grunnen for å finne temperaturer som er høye nok til kraftproduksjon. Derfor er jordvarme lite utbredt, utover tre-fire terrawattimer med varmepumper, stort sett til oppvarming av bygg.
Utover Island kan man finne geotermiske kraftverk i land som Italia, Tyrkia og Mexico, men USA er det landet som satser mest på geotermisk energi. Nå kommer lovende nyheter derfra, og det spekuleres i om jordvarme kan utkonkurrere atomkraft som energikilde. Magasinet The Economist skriver at jordvarme kan stå overfor sitt «Mitchell moment». George Mitchell er kjent som faren til fracking, da han for 30 år siden demonstrerte at det var økonomisk mulig å pumpe væske og sand ned i fossile bergarter og tvinge ut petroleum. Metoden er til dels meget omstridt, men har på forbausende kort tid bidratt til å gjøre USA til en netto eksportør av olje.
Nå har et annet Texas selskap lånt utvikling fra oljeindustrien til å gjenopplive geotermiske sektoren. Skulle Fervo Energy lykkes kan jordvarme bli den neste store spilleren i energimiksen. Mens konvensjonell jordvarme vanligvis tapper undergrunns reservoarer for varmt vann eller vanndamp, har Fervo utviklet en metode som bruker hydraulisk stimulering til å lage kanaler hvor som helst i varm steinformasjon. En brønn pumper inn vann, som varmes opp til 200 grader eller mer. En annen brønn bringer det varme vannet til overflaten, der det benyttes til å frembringe elektrisitet gjennom en turbin.
Metoden har sine utfordringer. Vannforbruket er meget stort, og man må bore kompliserte brønner, gjerne fem-seks tusen meter ned i jordskorpen. Som med all fracking er små jordskjelv alltid en fare. Men Fervo setter stadig nye rekorder, som viser at utvinning av jordvarme både er teknisk mulig, og kan bli økonomisk lønnsomt. En brønn i Utah ble boret 70 % raskere enn den forrige, og til halve kostnaden av den første. I fjor sikret selskapet Google som kunde, og tidligere i år gjorde det avtale med et stort kraftselskap i California om kjøp av 320 MW, den største avtalen noensinne for geotermisk kraft
Jordvarme kan fungere som et gigantisk energilager. Når man trenger energi, kan vann pumpes ned i grunnen for å bygge opp trykk og utløse kraft, som kan erstatte sol- og vindfarmer på overskyete og vindstille dager. Beregninger viser at behovet for jordvarme bare i den vestlige delen av USA kan overstige landsdelens totale krafttilførsel fra atomreaktorer. Potensialet er på gigantiske 5.500 GW spredt over store deler av landet.
At Norge ikke vil forske på dette området er kanskje forståelig, gitt all den kraften vi har tilgang til. Kritikere vil også mene at bore-hastigheten i det norske grunnfjellet er altfor lav. Det er en utfordring som må løses, liksom man i USA ser ut til å ha knekket koden for jordvarme som energikilde.
Helge Keilen startet Offshore Media Group AS i 1981, og var redaktør for offshore.no til 2013, da nettstedet ble solgt til Schibsted. Han har ledet nær 100 olje- og energikonferanser. Keilen er styreformann i petro.no AS som eier Energi24.no.