Oljepionerene får endelig kompensasjonen de har ventet på

Oljepionerene har i årevis kjempet for oppreisning for helseskader de fikk etter å ha jobbet på sokkelen. Nå kommer erstatningsordningen på plass.

– Dette er en viktig milepæl, slår arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) fast.

I revidert nasjonalbudsjett setter regjeringen av 14 millioner kroner for å få på plass rammeverket for å administrere ordningen.

Onsdag formiddag tok Brenna imot representanter fra oljepionerene for å fortelle dem nyheten: Fra tidlig neste år skal systemet være på plass for å ta imot og behandle søknader om kompensasjon.

– De som jobbet i oljeindustrien i pionertiden, jobbet med helt andre standarder og risikoer enn det vi ville tillatt i dag. De risikerte mye, både sin egen sikkerhet og helse, sier Brenna til NTB.

Jobbet uten verneutstyr

Mange av dem som jobbet i oljeindustrien på 1960-, 70- og 80-tallet, fikk alvorlige helseplager etterpå. De jobbet ofte uten verneutstyr og ble utsatt for giftige gasser, olje og damp. Mange av dem er i dag svært syke.

Hvor mye kompensasjonen kan komme på for hver enkelt arbeider og hvor stor summen blir til sammen, blir først klar når regjeringen legger fram statsbudsjettet til høsten.

Arbeidsmiljøskadedes Landsforening ALF Offshore har krevd opptil 7,7 millioner kroner per oljearbeider, som tilsvarer det nordsjødykkerne fikk. Brenna vil ikke nå antyde noe om hvor man lander.

– Målet er at dette skal være både rettferdig, etterrettelig, forståelig for den som søker, og at behandlingen skal gå så raskt som mulig når de først har søkt, sier hun.

Hvor lang tid det vil ta før søkerne får pengene inn på konto, kan hun ikke si med sikkerhet. Men hun understreker at ordningen skal være klar til både å ta imot søknader og foreta utbetalinger fra nyåret.

– Jeg tror det å sette en dato nå i møte med mennesker som allerede har ventet veldig lenge, er uklokt. Så jeg holder fast ved at det kommer så raskt som mulig, sier hun.

Selv om kompensasjonsordningen endelig kommer, er det med en bitter ettersmak for mange. Oljepionerene har kjempet i mange år for å få anerkjent retten til kompensasjon.

En egen kommisjon la fram sine funn i desember 2022. Den konkluderte med at oljepionerene burde få en egen erstatning for helseskadene de ble utsatt for. I ettertid har det kommet krav fra oljepionerene selv, Kreftforeningen , fagforeningshold og politiske partier om at regjeringen og Stortinget måtte følge opp for å få på plass en egen kompensasjonsordning.

Mange har advart om at det haster – også arbeiderne selv. Oljepioner Bjarne Kapstad fortalte NRK tidligere i vår at han har sluttet å se på dødsannonser, og at han føler seg sviktet over at det har tatt så lang tid.

Etter at kommisjonens rapport ble lagt fram, har 37 tidligere oljeansatte dødd, opplyste Energiforbundet Safe på tampen av 2024.

– Dette har tatt veldig lang tid, og jeg forstår utrolig godt dem som nå er utålmodige, sier Brenna.

Erkjenner at det har tatt for lang tid

I desember i fjor vedtok Stortinget at oljepionerene skal få en egen erstatningsordning. Brenna viser til at hun fulgte opp saken ved første anledning i revidert nasjonalbudsjett.

– Hvorfor gjorde dere ikke noe med dette før Stortinget ba om det?

– Jeg tror alle partier, egentlig, inkludert Arbeiderpartiet, erkjenner at dette har tatt for lang tid, sier hun.

Det er påvist at oljearbeiderne i de tidligere årene ble utsatt for blant annet boreslam, benzen og hydrokarboner.

Det kan trekkes en sammenheng mellom eksponering og at mange senere fikk kreft eller løsemiddelskader som rammet sentralnervesystemet, ifølge kommisjonens rapport.

– Gjaldt 400 arbeidere

Kommisjonen mente at rundt 400 personer som jobbet i perioden fra midten av 1960-tallet til 1990, ble rammet.

Hvordan man skal finne ut hvem som er berettiget til kompensasjon, må man komme tilbake til, ifølge Brenna.

Det var uenighet i kommisjonen om perioden skal gjelde fram til 1985, 1990 eller 1995. Rapporten inneholdt også ulike modeller for hvordan man skulle utforme en kompensasjonsordning, og hvilke kriterier som skulle ligge til grunn.

Forskjellene besto i hovedsak hvilke krav man skulle stille til dokumentasjon for sammenheng mellom eksponering og sykdom.