I dag feirer Statoil, Gassco og Gassled Kårstø sitt 30 års jubileum som knutepunkt for gassleveranser til Europa.
Et moderne prosessanlegg stod i 1985 klar til å ta imot gass fra Statfjord-feltet. I dag tar Kårstø imot gass, kondensat og lettolje fra over 30 felt.
Rundt 25 prosent av naturgassen som leveres årlig fra Norge til kunder i Europa, eksporteres via Kårstø. Kårstø dekker energibehovet til rundt 13 millioner hjem.
Få, om noe industrianlegg i Norge har skapt større verdier for samfunnet enn Kårstø. Lokalt har ringvirkningene vært formidable, ikke minst for vertskommunen Tysvær.
Kårstø-anlegget eies av Gassled, Gassco er operatør og Statoil er teknisk driftsansvarlig.

Kårstø prosessanlegg i Nord-Rogaland spiller en nøkkelrolle når det gjelder transport og behandling av gass og kondensat (lettolje) fra viktige områder på norsk kontinentalsokkel. Kilde: Statoil ASA
Den første gassen kom til anlegget 25. juli 1985. 15. oktober samme år ble den første tørrgassen sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland. Rørledningen Statpipe fører gassen fra feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø.
Kårstø-anlegget mottar gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennom rørledningen Åsgard Transport. Åsgard-anlegget, som startet 1. oktober 2000, prosesserer gassen for salg.
I oktober 2003 var utbyggingsprosjektet NET1 (Nytt Ekstraksjonstog) fullført. Etter denne utbyggingen ble Kårstø i stand til å ta i mot og prosessere rikgass fra Mikkel-feltet på Haltenbanken gjennom Åsgard Transport.
Les også: ABB med Kårstø kontrakt til 120 millioner – Petro.no
Les også: Stenger gasskraftverket på Kårstø – Petro.no
Oktober 2005 var utbyggingsprosjektet KEP2005 (Kårstø Expansion project) fullført. Utvidelsen er gjort for å motta rikgass fra Kristin-feltet, som er knyttet til Åsgard Transport. Utvidelsen innebærer en økning av kapasiteten med 20 prosent til 88 millioner kubikkmeter gass daglig.
Et anlegg for fjerning av karbondioksid fra salgsgassen er også bygget som en del av KEP2005.

Sleipner-området
Kårstø mottar kondensat fra Sleipner-området. Kondensatet blir stabilisert og fraksjonert i et eget anlegg, som ble satt i drift 1. oktober 1993.
Våtgass
Ved Kårstø prosesseringsanlegg skilles våtgass (NGL – Natural Gas Liquids) ut fra rikgassen, og splittes til produktene propan, normal butan, isobutan, nafta og etan. Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en samlet kapasitet på 90.000 tonn. Normal butan, isobutan, nafta og etan blir lagret i tanker.
Kårstø-anleggene er verdens tredje største utskipingshavn for LPG (Liquefied Petroleum Gas – propan, iso- og normal-butan). LPG blir eksportert til kunder over hele verden.
Kårstø skiper årlig ut rundt 700 skipslaster med LPG, etan, nafta og stabilisert kondensat.
Anlegg for utvinning av etan
Etter utvidelsen av Kårstø-anlegget (KEP2005) øker også kapasiteten for etanproduksjon med over 50 prosent til rundt 950.000 tonn årlig. Etanproduksjonen er solgt på langsiktige avtaler og blir fraktet fra Kårstø med skip.
Eksport
Tørrgass eksporteres fra Kårstø gjennom rørledningen Europipe II til Dornum i Nord-Tyskland og gjennom Statpipe og Norpipe til Emden. Kilde: Statoil ASA