Politikere og eksperter i Russland og Norge krever bedre teknisk beredskap mot oljeutslipp langs kysten av Barentshavet.,
Tekst og foto: Alex Khrol, Murmansk

Trafikksentralen i Vardø er en
av to nordnorske beredskaps-
baser mot oljesøl.

Etter hvert som oljeproduksjonen i Barentshavet kommer igang og transporten langs kysten øker, stiger også den miljømessige og sosiale risikoen.

Ifølge rapporten “Oil transport from the Russian part of the Barents region”, publisert av konsulentselskapet Akvaplan-niva, kan oljetransporten langs norskekysten komme opp i 225-300 millioner fat per år innen 2010.

Det er en tredobling av dagens nivå.

– For å være forberedt på ulykker og katastrofer, trengs det mer redningsutstyr og teknisk støtte i nord. Det sa Ann Solveig Sørensen i Finnmark fylkesråd til Petro&industri under et seminar om oljeutslipp i Murmansk fredag.

Idag er det to baser for oljevernberedskap i Nord-Norge – en i Hammerfest som drives av Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO), og Kystverkets trafikksentral i Vardø.

Basen i Hammerfest har utstyr for å ta opp oljesøl, mens basen i Vardø fokuserer på forebyggende tiltak.

– Tre beredskapsfartøy i Vardø for hele Barentshavet er ikke nok, mener seniorkonsulent og forfatter av rapporten fra Akvaplan-niva, Alexei Bambulyak.

– På russisk side er situasjonen enda verre. I Nord-Russland er det flere redningsorganisasjoner, men det finnes ikke noe system for å hindre ulykker. Russland har heller ingen koordinerende instans hos myndighetene som kan ta lederansvaret i tilfelle en ulykke, sier han.

Bekymringen stiger på begge sider av grensen, ettersom oljevirksomheten både på norsk og russisk side foregår i avsidesliggende områder med få innbyggere.

– Situasjonen er forskjellig fra Spania, hvor det for eksempel ikke var vanskelig å mobilisere tusenvis av mennesker rett etter at oljetankeren “Prestige” forliste. Det betyr at teknisk beredskap i nord er svært viktig, sier Lill Harriet Koi, seniorrådgiver for energi i Finnmark Fylkeskommune.