Hydro måtte velge mellom to onder, å bli kjøpt opp av utenlandske eiere – eller å fusjonere med Statoil., Av Øyvind Midttun

Lill-Heidi Bakkerud
(Foto: Statoil)

Den viktigste driveren for fusjonen er at Hydro har bestemt seg for å skille virksomheten i et aluminiumsselskap og et olje- og gasselskap, sier Lill-Heidi Bakkerud, som er representant for de ansatte i Statoils styre.

– Alternativet til en fusjon var bli kjøpt opp av store, utenlandske eiere. Hydro har innsett at et rendyrket olje- og gasselskap fort ville blitt en oppkjøpskandidat. Fusjonen er dermed drevet fram av at Hydro ønsket å finne en norsk løsning, sier Lill-Heidi Bakkerud.

Det er ikke første gang Statoil og Hydro snuser på hverandre. Så sent som i 2004 ble det tenkt høyt om fusjon, men den gang strandet planene. Bakkerud tror muligheten for å lykkes er bedre nå.

– Forrige gang var ikke staten, som største eier, informert om fusjonsdiskusjonen. Det har vært håndtert på en mye bedre måte denne gang. Dessuten er situasjonen helt annerledes i dag. Det er mangel på folk, mangel på kompetanse og mangel på ressurser. I stedet for å by over hverandre på de samme oppdragene, kan et fusjonert Statoil og Hydro jobbe sammen mot felles mål, sier Bakkerud.