Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) åpnet med stor ståhei i mai landets første biodrivstoff-pumpe på en bensinstasjon i Oslo. Nå advarer miljøbevegelsen mot drivstoffet.

NTB

– Det er ikke nok areal til både mat og biodrivstoff, sier Mekonnen Germiso, forskningsleder i Fremtiden i våre hender (FIVH) til Vårt Land.

Germiso ser ikke på global sult som følge av biodrivstoff som en aktuell problemstilling verken i dag eller de nærmeste årene, men han understreker at verdens jordbruksareal er begrenset.
Han er en av flere i miljøbevegelsen som er skeptisk til storproduksjon av biodrivstoff.

Biodrivstoff er laget av fornybare råstoff som inngår i naturens naturlige karbonkretsløp. Drivstoffet bidrar derfor ikke til drivhuseffekten på samme måte som fossilt drivstoff. Planteoljer og dyrefett er noen av ingrediensene i biodrivstoff.

– Det foregår en del bioenergiproduksjon basert på korn, mais, soya eller oljevekster som dyrkes steder der det kunne vært dyrket mat. Å bruke mat til å kjøre bil med, mens millioner av mennesker sulter, er ikke uproblematisk, sier generalsekretær Rasmus Hansson i Verdens Naturfond (WWF).

Styreleder i World Watch Institute Norden (WIN) mener drivstoff vil utkonkurrere maten i prioriteringen av dyrkbar jord.