Oljebransjen blir ikke kvitt problemet

Det finnes gode tilgjengelige løsninger på markedet. Utfordringen er at olje- og gasselskapene går for dårligere løsninger. Nord-Lock skjønner ikke helt hvorfor.

– Bolter, muttere og låseskiver er verken høyteknologiske eller glamorøse, men de er veldig viktige. I noen tilfeller er utgjør de faktisk den viktigste delen, sier Tomas Svendsen i Nord-Lock.

I oljebransjen er det like mange synspunkter som løsningsforslag. De fleste er ikke gode nok.

Beste i sin klasse

Svendsen og kollegene i det svenske selskapet vet hva de snakker om. De har jobbet dedikert med sikring av skrueforbindelser siden oppstarten i 1982 og har utviklet en låseskive som aldri løsner.

Korrosjon, ekstreme vibrasjoner, tøffe værforhold. Låseskivene til Nord-Lock gir ikke etter. Med andre ord, alle de utallige timene som går til etterstramming og kontroll, er egentlig ikke nødvendig.

– Ettersyn og etterstramming utgjør en relativt stor del av vedlikeholdsregimet, og det er her vi kommer inn. Med å investere i låseskivene våre, fjernes tidskrevende oppgaver, sier Svendsen.

Gevinstene er klare.

Du barberer vedlikeholdskostnaden og garanterer mer oppetid. Bonusen er at du ivaretar sikkerhetsperspektivet og eliminerer risikoen for at bolter løsner og i verste fall skader mennesker og utstyr.

– Et bedre «kinderegg» får du ikke på noe så kjedelig som bolter, fortsetter han.

Store konsekvenser

Men her kommer utfordringen inn. I en tid der reduksjon av kostnader er i fokus, går de heller for billigere og dårligere metoder i bygging og design. Dette både bekymrer og undrer Svendsen.

– Vi får stadig informasjon om ødelagte bolter fra næringen. Vi hører også støtt og stadig om hvor mange timer som går til etterstramming. Det er jo ikke slik at en bolt plutselig knekker eller av mystiske årsaker bare løsner. Dette skjer for at de klassiske metodene ikke fungerer eller er helt feil. Heldigvis har bransjen mange barrierer, så det blir fanget opp og rettet. Men dette mener jeg er en altfor kostbar og helt gal tilnærming til problemet.

Nord-Lock ønsker å bryte ned barrieren og forteller at det er ikke nødvendigvis bare er en «metalldings» du betaler for. Du investerer i en løsning som forhindrer uønskede hendelser og reduserer krevende vedlikeholdsrutiner. Selskapet har i over 35 år bevist at løsningen fungerer.

– Låseskivene som produseres i Sverige, går gjennom rundt 40 ulike kontrollpunkter for å kvalitetssikre at de er klare til å sendes ut. Det gjør at hver minste del har høy og forutsigbar kvalitet og alltid kan levere opp til de høye kvalitetskravene.

Dyrt å bygge billig

Men hva er det da som gjør at ikke flere benytter seg av låseskivene? Svendsen tror det finnes flere svar på dette, men han trekker fram kostnadsbesparelser og kunnskapsnivå hos de respektive selskapene. Man må også se på standardene som ligger til grunn. Er disse ufullstendige eller har behov for oppdateringer, kan det by på utfordringer. For når noen bygger noe med budsjett, forholder de seg til det standardene og regelverket sier. Men når disse ikke er oppdatert med kunnskapen næringen sitter på i dag, er kompetansen hos de ulike aktørene avgjørende.

– Vår frykt er at de beslutningene som blir fattet nå, ikke vil bli synlige før om en god stund. De siste årene har det vært et stort frafall av kompetente mennesker som har opparbeidet seg ny og moderne kunnskap. Tekniske løsninger som har blitt diskvalifisert tidligere, er tilbake nå. Her må bransjen forklare hvorfor.

Nord-Lock betviler ikke arbeidet som ligger til grunn før disse beslutningene blir tatt. Alle beregninger ser gjerne korrekte ut, men flere mellomliggende faktorer får ikke spillerom grunnet kostnader.

– Da står praktikerne på verftet og Nordsjøen og driver med brannslukking. De etterstrammer og fikser problemene som oppstår. Her mener vi at kostnadssprekkene kommer. Det kan være dyrt å bygge billig.

Bekymret

Roy Erling Furre, forbundssekretær HMS i Safe, er enig med Svendsen. Han er bekymret over hvilke konsekvenser kostnadskutt og aldrende kompetanse kan få for arbeiderne på norsk sokkel.

– Budsjettene strammes inn og beslutningstakerne får beskjed om å holde kostnadene nede. Det er vanskelig å dokumentere, men dersom nødvendig vedlikehold, investeringer og nytt, bedre utstyr blir valgt bort, kan dette slå uheldig ut. Dette er en bekymring vi sitter med, sier Furre.

Han er også kritisk til standardene som ligger til grunn. Også disse har vært et offer for kostnadskutt.

– Det kuttes i opplæring og det er et voldsomt søkelys på å gjøre ting billigere på revisjon. Det er alltid revisjoner, og standardene er ikke lenger gratis. Jeg frykter at mange selskaper unngår å bruke tusenvis av kroner for å sjekke de nyeste standardene.

– Veldig ofte, når innretninger er enten planlagte eller bygget ut, skal det gjøres så billig som mulig. Spesielt på innretninger som har gått litt ut på dato. Der er det store vedlikeholdsoppgaver for å holde dem i gang, og da er det kritisk å skifte ut utstyr, fortsetter forbundssekretæren.

Holdningsendringer

Svendsen frykter at en samlet olje- og gassbransje lener seg litt for godt på ulykkesstatistikken. Den eksiterer knapt, og den blir brukt mot Nord-Lock. For hvorfor skal selskapene investere i dyrere produkter og tjenester som forhindrer store ulykker når de forekommer så sjelden?

– Jeg husker bilferiene for 25 år siden. Det fantes sikkerhetsseler i baksetet, men vi brukte de ikke og det gikk jo som regel bra. Men med den kunnskapen vi har i dag, så vet vi at en sånn holdning ikke er tilstrekkelig. Statistikken da og nå er ganske forskjellig, og vi kan takke holdningsendringene for at det ikke lenger er flaut å bruke bilbelte. Ingen tenker mer på det, den bare tar vi på. Vi reagerer til og med på de som kjører uten i dag, smiler Svendsen.

– Det er jo ikke slik at bilprodusenten nå unngår å montere setebelter fordi statistikken viser vesentlig reduksjon i skader. Det blir helt feil. Så vi arbeider på samme måte –  med holdningsendringer og kall det gjerne voksenopplæring. Det er som jeg sa; bolter er ikke høyteknologi. Det er faktisk, for de fleste, noe av det kjedeligste man kan diskutere. Det finnes ikke noen kul app eller fancy systemer som snakker sammen. Men det gjør den heller ikke mindre viktig.