En ny generasjon oljejegere
Avatar
27. januar 2020
Foto: Lundin Norway
En ny generasjon oljejegere
Avatar
27. januar 2020

Arbeidsmetodene innen oljeleting og reservoarutvikling har endret seg enormt de senere årene. Men nysgjerrigheten på hva som skjuler seg flere kilometer under havbunnen er den samme som før. Møt de nye oljejegerne!

For det må kunne kalles en jakt, eller et detektivarbeid. Både letegeologer og reservoaringeniører jobber med å forstå hvor i undergrunnen det kan finnes forekomster av petroleum, og hvordan vi skal klare å produsere disse ressursene.

– Jeg mener dette er noe av grunnen til at petroleumsgeologi er så interessant, sier Anita Andreassen.

Etter endt studium begynte hun i leteavdelingen hos Lundin Norway. Her er hun en av relativt mange nye ansatte i lete- og reservoaravdelingene i selskapet.

– På bachelor-nivå besto studiet mest av generell geologi, men med valgfag innen ulike retninger av geologi. Det var kanskje «detektiv-aspektet» ved petroleumsvalgfaget gjorde det til det mest spennende for meg og som gjorde at jeg valgte å ta masteren min i petroleumsgeologi, sier Anita Andreassen.

Noen av de nye oljejegerne i Lundin. F.v: Anita Andreassen (26), Vilde Bjørnebye (24), Christina Berge (27), Heidi Holte (28), Sofie Bernhardsen (26), Sigmund Slang (25).

Både hun og de andre unge «oljejegerne» trekker fram spenningen som en viktig faktor for yrkesvalg. Man får stadig bedre datagrunnlag fra innsamling av seismisk data og brønndata og kjerneprøver fra alle brønner som er boret på sokkelen tidligere. Men fortsatt byr moder jord på overraskelser. Både positive og negative.

Nye verktøy og metoder

Den overordnete oppgaven er den samme som før; å finne ny petroleum på norsk sokkel. Men gruppen av unge oljejegere i Lundin er enige om at den største forskjellen ligger i dataverktøy og mulighetene for andre måter å samarbeide på.

– Den største endringen fra generasjonen før oss til nå, er utvilsomt den enorme tilgangen på data og muligheten vi har til å kunne håndtere store datamengder, sier Christina Berge. Hun er petroleumsingeniør og jobber blant annet med å optimalisere produksjon fra reservoar.

– Avansert programvare og 3D-modeller gjør det mulig å samarbeide på helt andre måter enn tidligere, sier Berge.

Samtidig er den menneskelige faktoren like viktig som før. Lete- og reservoarmiljøet i Lundin er kjent for å være blant de fremste både i Norge og verden. Og for unge fagfolk er dette en viktig faktor for å søke seg til selskapet. Heidi Holte jobber som geolog ved Lundin sitt avdelingskontor i Harstad. Hun er bevisst på å dra nytte av kollegers kunnskap.

– Det er kort vei til ekspertisen. Men du kan ikke være redd for å tappe noen på skuldra, eller plukke opp telefonen når du står fast eller lurer på noe, sier Heidi Holte.

Stor påvirkningskraft

Alle «de nye oljejegerne» i Lundin er samstemt i at de har stor påvirkning på sin egen arbeidshverdag.

– Jeg opplevde å bli ‘en del av teamet’ med en gang jeg startet her, forteller letegeolog Anita. –Det ligger ingen spesielle begrensninger i at man er «ny». Denne type tillit innebærer at man både kan og må forme sin egen arbeidshverdag, samtidig som det også ligger en forventning om at man bidrar til de felles målene, sier Anita Andreassen.

Christina Berge mener hun får benyttet både utdanningen og samfunnsengasjementet i jobben.

– Jeg mener oljeindustrien er et sted der jeg kan gjøre nytte for meg, og at det gir en mulighet til å være pådriver for en positiv utvikling i industrien, sier hun.

Men de senere årene har interessen for studieretningen Christina valgte falt.

– Da jeg begynte på petroleumsstudiet i 2012 var vi over 200 søkere som kjempet om plassene, men da jeg var ferdig var søkertallet rundt 20, forteller Berge.

De leter etter ny olje på norsk sokkel. F.v: Heidi Holte (28), Vilde Bjørnebye (24), Christina Berge (27, med ryggen til), Sigmund Slang (25), Sofie Bernhardsen (26), Anita Andreassen (26).

Hun tror noe av årsaken ligger i den generelle samfunnsdebatten, men at også aktivitetsnivået i industrien spiller inn.

– Da jeg studerte var Johan Sverdrup-utbyggingen i startgropa, og det var rift om nyutdannede. Så kom oljeprisfallet og mangel på nye store prosjekter. Da ble ikke utsiktene til jobb etter endt utdanning særlig gode. Nå ser jobbmarkedet bedre ut, og jeg tror olje- og gassindustrien vil ha bruk for nyutdannede ingeniører i mange år fremover, sier Berge.

Heidi Holte trekker frem at man kan ha mulighet til å påvirke olje- og gassindustriens utvikling fra innsiden. Hun har jobbet en periode i USA og merket stor forskjell i mentalitet.

– Norge har høy anseelse i industrien internasjonalt, ikke minst på miljøsiden. Særlig for å bruke en kombinasjon av regelverk, teknologiutvikling og arbeidsmetoder for å gjøre miljøtiltak lønnsomme, sier Holte. Hun trekker fram gjenbruk av boreslam som et eksempel.

Anita Andreassen peker også på interesse for natur og friluftsliv som et tydelig fellestrekk for geologer.

– Men det er selvsagt en logisk forklaring på det, sier hun. Fjellet er fullt av fascinerende berggrunn og fjellformasjoner.