Energikommisjon skal evaluere vinterens prisgalopp

Regjeringen setter ned en egen energikommisjon etter vinterens strømprissjokk. Vi må være forberedt på at prisene vil svinge videre, advarer oljeministeren.

Skyhøye strømpriser har preget store deler av høsten og vinteren. Lørdag la regjeringen fram en egen krisepakke på fem milliarder kroner for å hjelpe landets strømkunder med å betale regningen for desember-mars. Det kommer på toppen av en rekke andre strømtiltak.

Olje– og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) varslet samtidig at hun på nyåret vil sette ned en egen energikommisjon som blant annet skal evaluere situasjonen i kraftmarkedet.

– Jeg ser det som naturlig at vi evaluerer årets situasjon for å finne læringspunkter også for senere år, sa Mjøs Persen under helgens pressekonferanse.

Trenger mer kraft

Energikommisjonen skal også foreslå mer langsiktige tiltak som bidrar til å nå regjeringens mål for kraftproduksjon, forklarer Mjøs Persen.

– Vi vet at vi trenger mer kraft i tiden som kommer fordi vi skal elektrifisere samfunnet slik at vi når klimamålene i Parisavtalen, sier oljeministeren.

I Hurdalsplattformen lover Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant annet å satse på klimavennlig transport, produksjon av hydrogen og kraftforedlende industri, som krever mye elektrisitet, påpeker Mjøs Persen.

– Det handler om det store bildet: hvordan vi kan nå disse målene samtidig som vi har lokal aksept og tar hensyn til natur og miljø, sier Mjøs Persen.

Berg-og-dalbane-priser

Hun er likevel tydelig på at norske forbrukere må være forberedt på at det kan komme en ny vinter med høye strømpriser.

– I fjor var strømprisene svært lave. I år er det stikk motsatt. Med en væravhengig kraftforsyning må vi være forberedt på at det vil være svingninger i kraftprisen også fremover, sa Mjøs Persen på pressekonferansen.

Det samme poengterer statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Jeg tror vi må forberede oss på at det kan bli mer berg-og-dalbane i prisene, sier Støre til NTB.

Han viser til at Europa er i en overgangsfase der det satses mer på fornybar kraft, som vind og sol, og mindre på ikke-fornybare energikilder, som kull, olje, gass og kjernekraft. Det har gitt en sårbarhet i forsyningssikkerheten, mener han.

– I overgangen til det fornybare tror jeg vi må være forberedt på større variasjoner. Men potensialet er veldig stort, særlig innen solkraft, sier Støre.