Europa mangler gass – frykter Russland vil utnytte kald vinter

Europa opplever en faretruende mangel på gass. En kald vinter kan forverre krisen, og det er frykt for at Russland kan prøve å utnytte situasjonen.

President Vladimir Putin har lovet å hjelpe med å fylle europeiske gasslagre i det energiprisen skyter i været, men knapphet og politiske spenninger har fortsatt å ryste energimarkedene.

Prisene har dermed holdt seg høye, og næringslivet har sett seg nødt til å sende kostnadene videre til forbrukere som får høyere regninger. Det bidrar til økt inflasjon.

Russland blir anklaget for å forsøke å utnytte den ustabile situasjonen til å presse fram en rask åpning av Nord Stream 2, den nye russiske gassledningen under Østersjøen. Driftsselskapet venter fortsatt på tysk godkjenning. Prosjektet er møtt med sterk kritikk fra Ukraina, USA og flere andre.

Med et Europa avhengig av importert gass og et Russland som sørger for nær 40 prosent av den importen, har Putin et forhandlingskort. Han har sagt at den nye gassledningen allerede er fylt opp, og kan bidra med gass allerede «dagen etter» den er godkjent.

Varm sommer

Årsakene til at Europa har havnet i denne situasjonen er mange. En er at forrige vinter var kald, noe som førte til økt uttak fra gassreservene. De brukes typisk til å generere elektrisk kraft og fylles opp igjen om sommeren, men det skjedde ikke i år.

I stedet førte en varm sommer til økt bruk av aircondition, noe som tømte gasslagrene mer enn vanlig. I tillegg bidro mindre vind til mindre fornybar energi. Den begrensede tilgangen på flytende naturgass, et dyrt alternativ som leveres med skip istedenfor gjennom rør, ble snappet opp av kunder i Asia.

I tillegg har Europa i årevis satset på variabel spotpris istedenfor langsiktige kontrakter. Den russiskeide gassgiganten Gazprom har fullført sine langsiktige forpliktelser, men har ikke pumpet mer gass utover dette. Putin har sagt at kunder med langsiktige kontrakter betaler langt mindre for gass enn andre kjøpere.

Prisene var åtte ganger høyere i oktober enn de var ved begynnelsen av året. I det siste har de falt til et nivå rundt fire ganger høyere.

Opphetet Nord Stream-debatt

Gazprom har investert milliarder av dollar i den 1.234 kilometer lange Nord Stream 2-gassledningen til Tyskland. Den vil åpne for at Russland kan selge gass direkte til en stor kunde, og omgå gassledningen gjennom Ukraina. Landet har stått overfor kraftig russisk press etter Moskvas annektering av Krim-halvøya og russisk støtte til separatistopprørere i øst.

Selv før spenningen økte i 2014 hadde Russland begynt sine forsøk på å diversifisere gassrutene til Europa. De mener det ukrainske systemet er forfallent og anklager landet for å bremse gassforsyningene.

Ukraina står i fare for å tape 2 milliarder dollar årlig i transittavgifter. Ukraina og Polen, som også har en gassledning gjennom landet, er sterke motstandere av Nord Stream 2. USA og enkelte andre land har også vært kritiske, og mener prosjektet vil gjøre Europa enda mer energiavhengig av Russland.

Storbritannias statsminister Boris Johnson sa mandag at han mener europeiske land står overfor et veiskille: Enten må de kjøre enda mer russiske hydrokarboner gjennom svære nye gassledninger, eller stille seg bak Ukraina og kjempe for fred og stabilitet.

Flere analytikere sier de ikke venter at Nord Stream 2 kommer i drift i vinter, men det spekuleres i at Europa kan komme til å åpne for forsyninger gjennom ledningen før driften har fått formell godkjenning, muligens i bytte mot å sende mer gass gjennom Ukraina.

Holder Russland igjen gass?

En anklage som er blitt reist, er at Russland med vilje holder gassforsyningene knappe. Gazprom sier de ikke holder igjen gass, og de får støtte fra enkelte analytikere.

Thomas O’Donnell, energi- og geopolitisk analytiker ved Hertie Shill i Berlin, sier Russland er opptatt med å fylle sine egne gassreserver etter en kald vinter.

Han mener Putin liker rollen som «gass-gudfaren» og har utnyttet gassmangelen til å presse fram godkjenning av Nord Stream 2, men legger til at Russland i virkeligheten ikke har noe ekstra gass å eksportere inntil de har fylt sine egne lagre.

– Gudfaren bløffet, sier O’Donnell.

Han sier den eneste måten Russland kan bidra til å avhjelpe gassmangelen i vinter på, er gjennom å pumpe mer gass gjennom Ukraina. Putin sa forrige uke at han hadde beordret Gazprom til å gjøre dette, men O’Donnell sier dette er begrenset. USA er enige.

– Russland kan og burde sende mer gass gjennom Ukraina, som har nok kapasitet. De trenger ikke Nord Stream 2 for å gjøre dette, sier USAs toppdiplomat for Europa, Karen Donfried.

Uforutsigbar fremtid

De stigende gassprisene skaper allerede problemer i Europa. I Storbritannia har energiprisene bidratt sterkt til å dra den årlige inflasjonen opp til 4,2 prosent i oktober.

Det fører til høyere priser for husholdningene – og for næringslivet. EU-kommisjonen sier energikostnadene bremser farten i gjenreisningen etter koronapandemien, ettersom strømregningene spiser av budsjettet til forbruk og investeringer både for privatpersoner og bedrifter.

Analytikerne sier det er vanskelig å spå hvordan situasjonen blir utover vinteren. Alle krysser fingrene for at det ikke kommer en stor, sen vinterstorm som truer forsyningene ytterligere.

Enkelte frykter at det kan bli rasjonering på elektrisk kraft, først for noen kunder innen industrien, hvis ting blir virkelig ille.

En energi-apokalypse med totalt tap av elektrisitet og varme dersom gassreservene tømmes helt og ikke kan erstattes, vil trolig føre til dødsfall blant fattige og sårbare i befolkningen, slik man så i Texas i år da en plutselig vinterstorm slo ut strømmen.