Olje- og energiministeren venter akselerert utfasing av gass i EU

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) tror krigen i Ukraina vil få EU til å øke innsatsen for å gjøre seg uavhengig av import av gass.

– EU har allerede varslet at de ønsker å forsere utbyggingen av fornybar energi, rett og slett for å gjøre seg uavhengig av gass. Også på grunn av den utenrikspolitiske situasjonen, men kanskje først og fremst av hensyn til klimapolitikken, sier Persen til NTB.

Men utbyggingen av ny fornybar energi kommer uansett til å ta tid, understreker olje- og energiministeren.

– Så tror jeg at norsk gass kommer til å være en del av løsningen en god stund framover. Selv om man forserer utbyggingen, kommer det til å være noe gass i miksen, sier hun.

Frp vil lete mer

De norske gassleveransene til EU ble et viktig diskusjonstema i spontanspørretimen på Stortinget onsdag. Der var meningene delte om hva Norge bør gjøre.

Frp mener Norges svar bør være å øke letingen etter olje- og gass på norsk sokkel.

– Gass kommer til å være viktig for Europa, sannsynligvis i mange år framover. Da er Fremskrittspartiets svar at vi i Norge skal gjøre det vi kan for å finne mer gass og olje og ta markedsandeler fra Russland, sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug til NTB.

Det betyr også at 26. konsesjonsrunde må gjennomføres, fastholder Listhaug. I budsjettenigheten med SV i fjor høst gikk de to regjeringspartiene Ap og Sp med på å sette 26. konsesjonsrunde på pause ut 2022.

– Det tar tid å lete, finne og sette i produksjon. Derfor er det forferdelig dumt, spesielt nå, at regjeringen lar SV diktere olje- og gasspolitikken, sier Listhaug.

Venstre vil heller satse fornybart

SVs Lars Haltbrekken brukte for sin del spørretimen til å etterlyse økt satsing på energisparing fra regjeringens side, mens Venstres Ola Elvestuen oppfordret regjeringen til å satse fornybart.

– Det er meningsløst nå å sette i gang med mer leting, sier Elvestuen til NTB.

– Det vil komme for sent til å ha noen effekt. Vi må selge så mye vi kan nå på kort sikt. Men både på grunn av at Europa må bli raskere uavhengig av gass, og på grunn av FNs klimarapport, må vi hjelpe Europa i overgangen til mer fornybar energi, sier han.

Elvestuen mener dette bør innebære en styrket satsing på havvind, men også bygging av flere utenlandskabler.

– Det vi må gjøre nå, er å støtte oppunder en europeisk utvikling for å bruke mindre gass og mindre olje. Da trenger vi utenlandskabler. Da trenger vi havvind. Da trenger vi å være del av et integrert europeisk energisystem, sier Elvestuen.

– Det å se på mer leting, er et feilspor, fastslår han.

Kullfrykt

Olje- og energiministeren understreker at klimamålene for 2030 og 2050 står fast.

Men hun ønsker også tilby så mye gass som mulig nå.

– En av grunnene til det er frykten for forurensende kullkraftverk blir startet opp igjen. Det er det som er det umiddelbare alternativet til gass, sier Persen.

EU har for sin del hatt et blandet budskap i saken.

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Brussel sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i forrige uke, var EUs klimasjef Frans Timmermans tydelig på at EU vil jobbe hardt i tida framover for å redusere sin avhengighet av gass fra Russland. Dette budskapet er også blitt gjentatt etter Russlands invasjon av Ukraina, som fant sted etter det norske besøket.

Men på kort sikt ønsker EU også så mye gass som mulig fra Norge – nettopp for å ha noe å spille på hvis Russlands president Vladimir Putin bestemmer seg for å skru igjen gasskranene og stanse leveransene til EU.

– Budskapet er «gi oss mer», sa Timmermans da han møtte Støre onsdag sist uke.