2. linjeberedskap: – Flere nye selskaper banker på døren

Denne artikkelen er også publisert i magasinet Petro.

Ved å gå sammen i OFFB får 13 oljeselskap på norsk sokkel høyere 2. linjeberedskapskompetanse, mer effektiv bruk av personell og lavere kostander enn om de står alene. – Vi merker økt pågang, sier daglig leder i OFFB Ole Jacob Haug.

Hva kan skje?

Klokken har akkurat passert åtte om morgenen en torsdag i juni da det ringer i vakttelefonen til beredskapsleder Pia Cecilie Brevik Fjærli. Borelederen på «Borgland Dolphin» er kort og konsis.

Riggen, som borer et sidesteg for Wintershall på prospektet Antares, har fått en alvorlig situasjon på boredekk. Et brønnspark, trolig fra toppen av reservoaret, har ført full nedstengning. Trykket, som nå er på seks bar, stiger.

Brevik Fjærli kontakter umiddelbart sin stabssjef Dag Normann Aasjord, som begynner å kalle inn de fire koordinatorene i vaktlaget. Koordinatorene har ansvar for informasjon, personell, logistikk og myndighetskontakt, og sammen skal teamet på seks koordinere tiltak, ressurser og tjenester som er nødvendig for å bistå mannskapet på «Borgland Dolphin» i den vanskelige situasjonen.

Så snart alle er samlet i rommet, kjøres det et førstemøte. Informasjonen er foreløpig begrenset, men hva er det verste som kan skje?

Etter en kort brainstorming og et avsluttende pling i bjellen går de i gang. Det summer i rommet. Stemningen er spent, men likevel rolig. Alle har sine tiltakslister, alle vet hva de skal gjøre.

Siden eskalerer situasjonen. Trykket øker til sju bar, 40.000 liter oljeslam lekker til sjø og en person faller over bord mens han ser etter lekkasjekilden.

Helikoptre bestilles, båter koordineres. Naboplattformer varsles og operatør Wintershall holdes oppdatert for å kunne ta strategiske beslutninger på et riktig grunnlag.

Det samme gjøres i forhold til Hovedredningssentralen, politiet, Petroleumstilsynet, forsyningsbaser og en hel rekke andre involverte. Samtidig lekker saken til flere nettaviser, og pårørende begynner å melde seg med spørsmål.

Heldigvis er det bare en øvelse.

Boom av nye og små leteselskap

Siden årtusenskiftet har det skjedd en eksplosjon i antall olje- og gasselskap på norsk sokkel. Fra å ha vært dominert av noen få og store aktører, hovedsakelig store norske og internasjonale selskaper, har man i dag godt over 30 selskaper med operatørstatus og rundt 20 selskaper som er med som partnere.

Myndighetene har lagt til rette for utviklingen, blant annet gjennom innføringen av prekvalifiseringsordningen av nye operatører og rettighetshavere i år 2000, opprettelsen av TFO-ordningen (Tildeling av forhåndsdefinerte områder) i 2003 og refusjonsordningen for letekostnader i 2005.

Bakgrunn

Boomen førte, som målet var, til en voldsom økning i leteaktiviteten. Men kravene til store og små operatører er de samme. Det er ikke forskjell på selskaper som borer én letebrønn i året og de som borer 15. Alle skal ha kompetanse og mannskap til å håndtere ulykker og uønskede hendelser.

Men at alle de mindre leteselskapene skal ha egne 2. linjeberedskapsorganisasjoner som til enhver tid skal være trent og operativ – og som sikrer læring av egne og andres hendelser – ville vært både kostbart og vanskelig. Dessuten ville mangelen på kontinuitet og mengdetrening vært utfordrende.

– Dette var bakgrunnen da man i 2007 og 2008 begynte å diskutere om man kunne gå sammen og etablere en profesjonell 2. linjeberedskapsorganisasjon, forteller daglig leder i OFFB, Ole Jacob Haug.

Artikkelen fortsetter under bildet

Deler kompetanse og kostnader

I utgangspunktet var det oljeselskapene Det norske og Revus som vurderte hvordan de skulle organisere 2. linjeberedskapen i forhold til boreoperasjoner med «Songa Delta». Etter en diskusjon der også OLF ble involvert gjennomførte man sommeren 2008 en mulighetsstudie om etablering av det som hadde arbeidstittelen Nasjonalt beredskapssenter. Hele 27 selskap deltok.

Da OFFB ble etablert i 2009, hadde organisasjonen tre fullverdige medlemmer; Det norske, Centrica og Revus, som da hadde blitt kjøpt opp av Wintershall. I tillegg deltok Bridge Energy, Discover, E.ON og OMV som assosierte medlemmer. 1. mars 2010 var organisasjonen operativ og klar for innsats.

Seks år senere har medlemsmassen endret seg noe, og flere har kommet til. I dag teller OFFB 13 medlemmer, og flere banker på døren.

Haug tror det er flere grunner til dette. En viktig grunn, særlig i disse tider med sterkt fokus på kostnadsbesparelser, er at OFFB er en non profit-organisasjon der kostnadene for hvert enkelt medlem blir lavere dess flere som blir med i spleiselaget.

120 treninger i 2015

En enda viktigere årsak er at OFFB tilbyr et sterkt beredskapsfaglig fellesskap med høyt kompetansenivå og fokus på samarbeid og erfaringsoverføring. Og medlemmene er ikke lenger bare mindre selskaper med et par letebrønner per år.

OFFB har vokst i takt med dem, og har i dag 2. linjeansvaret for fire felt i drift. I tillegg kommer Ivar Aasen-feltet, som nå er under utbygging i Nordsjøen, og alle leteoperasjonene medlemmene er operatør for.

– Så langt har det gått veldig bra. Vi har ikke hatt noen store hendelser, men lærer noe nytt hver dag og blir stadig bedre – både gjennom øvelser og reelle hendelser. Læringspunktene tar vi inn i planene og prosedyrene, som da blir justert for alle medlemsselskapene, forteller Haug.

I 2015 hadde OFFB 120 treninger fordelt på tre nivåer. De enkleste er rene table top-øvelser der man går gjennom planverket, sitter sammen og snakker seg gjennom en hendelse. I større øvelser kan både førstelinje og tredjelinje inkludert, i tillegg til riggeier, ulike fartøy, helse, politi og aktører som Hovedredningssentralen, Petroleumstilsynet og NOFO – for å nevne noen.

Ulykker får store ringvirkninger

Slike øvelser er viktige, både for OFFBs egne ansatte og koordinatorene i de fem ulike vaktlagene -som leveres av Falck Nutec. De er også viktige for mannskapet ute i havet, for de ansatte i oljeselskapene og alle som blir involvert når uhell og ulykker først er ute.

Og det er mange.

Så langt har OFFB arrangert tre såkalte storøvelser, hvor spillstaben er minimal og flest mulig spiller seg selv i en så realistisk øvelse som mulig. Hver gang har det vært et sted mellom 20 og 30 organisasjoner involvert.

Første gangen var det 600 deltakere, og den største øvelsen omfattet hele 1.500 personer.

– Hensikten er å få til et reelt samvirke mellom aktørene. Det blir noe annet når virkelige personer handler ut ifra den informasjonen de har og gjør feil. Storøvelsene er også kostnadseffektive og gir god mestringsfølelse og læring, sier Haug.

Stor gevinst av samtrening

Den største effekten kommer imidlertid i forkant av selve øvelsen, i arbeidet med å samkjøre planverket og bli kjent med hverandre. Storøvelsen i seg selv er en bekreftelse på det man har funnet ut.

I 2015 hadde OFFB seks fulle mobiliseringer. I tillegg kommer en rekke mindre hendelser som resulterer i varslinger til Petroleumstilsynet. Haug ser stor verdi i at medlemsbedriftene er åpne om sine funn og deler kunnskapen seg imellom.

– Har OFFB et samfunnsoppdrag?

– Først og fremst har vi et oppdrag for våre medlemmer. Vi gjør imidlertid en samfunnsoppgave gjennom å samtrene og invitere med oss ulike aktører i stort monn. Dette er en viktig bit i samvirkeprinsippet. Operatørselskapene er en part, men det er også forskjellige offentlige etater og andre aktører. Alle har behov for å øve, sier Haug.

– Løste oppgaven godt

Etter tre intense timer blåses Antares-øvelsen av. Da har OFFBs beredskapslag og Wintershalls oljevernteam fått øvd på håndtering av både brønnhendelse, personskade og olje på vann. Beredskapsleder Brevik Fjærli er fornøyd.

– Dette er et scenario vi øver med de fleste operatørene våre, og ut ifra de tilbakemeldingene vi har fått ble oppgaven løst godt. Vi hadde godt samarbeid både inne og ute, og god en situasjonsforståelse, sier hun.

Det stilles krav til at beredskapslederne og stabslederne i OFFB og koordinatorene levert av Falck Nutec skal ha minst én øvelse i kvartalet. Hvis ikke har de ikke lov til å gå vakt. Mengdetreningen er avgjørende, mener Brevik Fjærli.

– For å opprettholde et jevnt høyt nivå må man holde ferdighetene ved like. Beredskapsarbeid er ferskvare, og man blir fort rusten, sier hun.

Dobles medlemstallet, halveres kostnadene

– En fordel med vår modell er at operatørene ikke må betale for hver enkelt øvelse. De øver på det de har behov for, og er ikke resultatet godt nok, øver de igjen. Det er ikke økonomien som avgjør, sier Haug.

– Men hvordan har nedturen i oljepris og antall letebrønner de siste to årene påvirket arbeidet til OFFB?

– Medlemmene våre har opprettholdt trenings- og øvingsaktiviteten, og nedgangen i oljeprisen har ikke ført til endringer i kravene. Men det er naturlig at de ser på kostnadsbildet. Det har vi gjort hele tiden. Nå håper vi at flere vil være med på å dele utgiftene gjennom å bli medlem. Dobles medlemstallet, halveres kostnadene for hvert enkelt selskap. Så enkelt er det.

– Du sier at flere oljeselskaper kan være på vei inn. Hvilke?

– Det kan jeg ikke si noe om, men vi merker en pågang og flere er på trappene. Det er fordelaktig for alle parter, sier Haug.

Begrepsforklaring:

1.     linje: Ute på en offshoreinstallasjon, hvor hendelsen utspiller seg

2.     linje: Taktisk nivå. Skal koordinere tiltak, ressurser og tjenester i forbindelse med en nødsituasjon og uønskede hendelser. Jobber proaktivt i forhold til worst case-scenario

3.     linje: Strategisk nivå i oljeselskapene

OFFB:

• Hva: Operatørenes forening for beredskap (OFFB) er en organisasjon som administrerer og vedlikeholder 2. linjeberedskap på vegne av sine medlemsbedrifter i forbindelse med leting og produksjon av olje og gass på norsk sokkel
• Oppgave: Å respondere på hendelser som rammer eller berører mennesker, miljø eller materiell
• Stiftet: 2009. Operativt fra 1. mars 2010
• Hvor: Beredskapssenteret til OFFB er plassert i Koppholen 19 i Sandnes
• Ressurser:
  • Operatørenes senter for evakuerte og pårørende (OSEP) er plassert langs hele kysten, og OFFB benytter Thon-hoteller i Sandnes, Bergen, Kristiansund, Brønnøysund og Hammerfest, og Quality i Florø.
  • OFFB har egen plass til et telefonsvarsenter på ti personer, pluss leder, som blir kalt inn dersom en kan forvente at pårørende har behov for en plass å henvende seg.

Medlemmer:

• Det norske
• Edison Norge
• Centrica Energi
• Wintershall Norge
• Engie
• BG Group
• E.ON E&P Norge
• VNG Norge
• Maersk Oil Norway
• Bayerngas Norge
• Pure E&P Norway
• Noreco
• CapeOmega AS

Beredskap for felt i drift:

• Alvheim
• Brage
• Gjøa
• Knarr
• Ivar Aasen (under utbygging)