2015 blir ”usedvanlig tøft”

Analyseselskapet, som vanligvis er kjent for sin optimisme, basert på tanken om at oljeproduserende land og -selskap handler rasjonelt, har i dag gått ut med det som til forveksling ligner et ekstremvarsel for bransjen.

I en pressemelding skriver Per Magnus Nysveen, analysesjef i Rystad Energy følgende:

”Fra 2011 til 2014, observerte vi det største oljetilbudssjokket i historien: Amerikansk skiferoljeproduksjon økte tilbudet i markedet med over 1 million fat per dag hvert år, mer enn veksten i den globale etterspørselen etter olje. OPEC risikerte dermed en kritisk reduksjon i markedsandel. Innledende kutt på to 2 millioner fat per dag fra den kollektive kvoten i 2014 og 2015 ville vært nødvendig for å holde oljeprisen på 2011-2013-nivået; USD 110 per fat. På den annen side ville slike drastiske kutt åpenbart understøtte en kontinuerlig vekst av amerikanske skiferoljeproduksjon ettersom mindre enn 5 prosent av utvinnbare skiferoljeressurser er utvunnet hittil (Rystad Energy -estimat),” sier han.

Skifer på smertegrensen
”Smertegrensen for amerikanske skiferborere ble nådd da den amerikanske oljeprisen falt under USD 50 USD,” sier Nysveen.

”I den første uken av 2015, med nye og nedjusterte budsjetter, reduserte oljeselskapene for første gang horisontal boring i kjernelagene av Bakken, Eagle Ford og perm, hvor antall rigger gikk ned fra 700 rigger til 675 rigger i forrige uke. Et minimum av 500 rigger som borer horisontale oljebrønner trengs for å opprettholde produksjonen fra disse lagene,” påpeker han.

Hva blir konsekvensene?
Nysveen og Rystad Energy mener oljeprisfallet vil slå ut på tre måter:

1) Reduksjon in-fill boring (”ekstrabrønner” som bores for å gi høyere produksjon, red.) offshore og onshore. Produksjonseffektene blir betydelige først ved USD 50 per fat, og opp til 1 million fat per dag fra modne offshorefelt er i fare 2-3 år fra nå. Onshore forventer vi at Irak vil lette kravene til oljeselskapene for produksjonsvekst i 2015, mens de forventer at Russlands oljeproduksjon kan falle med minst 2-3 prosent årlig neste 2-3 årene.

2) Redusert antall rigger og redusert kompletteringsaktivitet i skifer. I USA kan skiferproduksjonen fortsatt vokse med en WTI oljepris rundt USD 50 USD og etter en 50 halvering av investeringene (Capex) i løpet av 2015. Faktiske kostnadskutt vil bli bestemt av reduksjonen kontantstrøm, lavere kostnader per kompletteringsenhet, og gradering av brønnlokasjoner. Rystad/Nysveen konkluderer med at amerikanske skifer alene ikke kan forventes å ”sette gulvet” for oljeprisen i denne situasjonen (bear cycle), men kan muligens gi et effektivt tak (ceiling) for en kommende vekstsyklus (Bull cycle).

3) Forsinket utbygging av nye prosjekter. Dette bør være den størst effekten på lengre sikt, med sanksjonering av prosjekter for USD 150 milliarder i fare for på bli forsinket bare i løpet av 2015. Allerede med en pris på USD 80, var 2 millioner fat per dag fra nye offshorefelt i fare i 2020, og en million fat per dag på land, mener selskapet.

Rystad/Nysveen mener de ovennevnte analysene ”indikerer en sterk elastisitet av non-OPEC produksjon på kort sikt,” men også at oljepriser langt under USD 90 USD ikke er bærekraftig i det lange løp.

”Så med vedvarende lav oljepris og stor grad av forpliktet Capex, forventer vi at 2015 vil bli et usedvanlig tøft år for de internasjonale oljeselskapene,” konkluderer Rystad/Nysveen.