Aasta Hansteen utbyggingen – store operasjoner på stort dyp

Det er dypt på Aasta Hansteen-feltet, veldig dypt. 1 300 meter for å være helt nøyaktig, men i år har fiskene på feltet hatt mye å se på. (Illustrasjon: Statoil ASA)
Publisert 29. september 2016

I løpet av våren og sommeren har det vært stor aktivitet på 1 300 meters dyp på Aasta Hansteen-feltet. Fire fartøyer har jobbet på feltet i nær 200 døgn, og operasjonene har gått svært bra. Kilde: Statoil ASA

Det er dypt på Aasta Hansteen-feltet, veldig dypt. 1 300 meter for å være helt nøyaktig, men i år har fiskene på feltet hatt mye å se på. Rørledninger, stigerør og ekspansjonsrørsløyfer (spooler) har kommet på plass og blitt koblet sammen med havbunnsrammer og kontrollkabler (umbilicals) som ble installert i fjor.

Rørledninger er trykktestet og klargjort for produksjon. Forankringslinene er pent plassert på havbunnen – alt i påvente av selve plattformen som kommer i 2018.

Luva-rør på vei til feltet om bord på Seven Oceans (foto: Statoil ASA)
Luva-rør på vei til feltet om bord på Seven Oceans (foto: Statoil ASA)

Aasta Hansteen-feltet ligger også i ett av de mest værharde områdene langs norskekysten, selv om det også her er bedre på sommeren.

Installasjonssesongen er kortere enn andre steder langs kysten, og værvinduene er kortere og mer uforutsigbare. I tillegg er det langt til land.

Helge Hagen, prosjektleder, Aasta Hansteen SURF
Helge Hagen, prosjektleder,
Aasta Hansteen SURF

–  Det er helt klart mer komplisert å planlegge SURF-operasjoner her enn i Nordsjøen, sier Helge Hagen, prosjektleder for Aasta Hansteen SURF (subsea, umbilical, riser & flowlines).

Det er også langt ned til havbunnen, man får store laster på fartøyene når rørledninger og kontrollkabler skal installeres på 1 300 meters dyp.

 

– Vi er helt avhengige av gode leverandører og Subsea 7 har gjort en fantastisk jobb i årets kampanje, sier Per Rusås, prosjektdirektør for Aasta Hansteen.

Han roser SURF-gruppa som har gjort en god jobb med å planlegge og gjennomføre årets marinsesong, som er gjennomført uten HMS- eller kvalitetshendelser.

– Det krever kunnskap, erfaring og mye innsats å redusere risiko i slike operasjoner. Resultatet er et skoleeksempel på en offshore installasjonskampanje. Dette viser Statoils evne til å gjennomføre kompliserte dypvannsoperasjoner, sier Rusås.

Normand Oceanic på vei mot Aasta Hansteen-feltet for å installere ekspansjonsrørssløyfer. (Foto: Statoil ASA)
Normand Oceanic på vei mot Aasta Hansteen-feltet for å installere ekspansjonsrørssløyfer. (Foto: Statoil ASA)

Han roser SURF-gruppa som har gjort en god jobb med å planlegge og gjennomføre årets marinsesong, som er gjennomført uten HMS- eller kvalitetshendelser.

– Det krever kunnskap, erfaring og mye innsats å redusere risiko i slike operasjoner. Resultatet er et skoleeksempel på en offshore installasjonskampanje. Dette viser Statoils evne til å gjennomføre kompliserte dypvannsoperasjoner, sier Rusås.

Fire fartøy på feltet

27. april begynte årets kampanje for alvor, da mobiliserte Seven Oceans ved Subsea 7 sin base på Vigra der de spolte om bord rørledninger og stigerør. Disse ble installert på feltet i løpet av et par måneder.

– Seven Oceans hadde et veldig krevende arbeidsomfang, likevel klarte vi å halvere værvente fra de estimerte 20 dagene til ti dager, forteller Kjersti Kværnæs (Pipeline and Marine Manager). Det skyldes ikke bare værflaks!

Kjersti Kværnes, pipeline and marine manager

– Vi delte opp de mest værsensitive operasjonene i mindre biter, slik at vi ikke trengte lange værvinduer for å gjennomføre dem, forklarer hun.

Det er også første gang vi bruker BuBi rør, der korrosjonsbeskyttelsen består av et innvendig rør og stive stigerør (steel catanery risers) i Statoil.

På så store dyp er det nemlig mulig å bruke helt stive stigerør, som også koster mindre enn fleksible stigerør.

I løpet av to uker i juni var også ekspansjonsrørssløyfene  på plass. Normand Oceanic gjorde jobben på en utmerket måte og jobbet raskere enn planlagt de også.

– Her hadde vi ikke en eneste dag med værvente, og i midten av juli var jobben gjort, forteller Kværnæs.

Spoolene er produsert lokalt ved Aker Sandnessjøen, som også produserte havbunnsrammene.

Aasta Hansteen + Polarled = Sant

I fjor ble havbunnsrammer og kontrollkabler installert på havbunnen. Nå som også rørledninger, ekspansjonsrørssløyfer og stigerør var kommet på plass på havbunnen var det Seven Viking sin tur. Dette fartøyet gjorde alle sammenkoblingsjobbene før de spylte og trykktestet alle rørene.

Luva havbunnsramme kobles til. (Foto: Statoil ASA)
Luva havbunnsramme kobles til. (Foto: Statoil ASA)

Siste oppgave var å fylle dem med nitrogen så de er klare for produksjon når plattformen kommer.

De har også koblet Polarled, den 482 kilometer lange rørledningen fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna, sammen med stigerøret som skal sende ferdigprosessert gass fra Aasta Hansteen. Dermed var de to megaprosjektene i fysisk kontakt med hverandre for første gang.

– Når plattformen kommer skal de trekke inn stigerørene som nå er våtlagret på havbunnen og koble dem til plattformen, forklarer Hagen.

Fibertau lastes om bord på Skandi Skansen (Foto: Statoil ASA)
Fibertau lastes om bord på Skandi Skansen (Foto: Statoil ASA)

Trygt lagret på havbunnen er også forankringslinene som skal holde den enorme plattformen på plass. Totalt er det 17 forankringsliner. De er 2 500 meter hver og installeres i en ring rundt plattformen. På havbunnen festes de i sugeankrene fra Momek som ble installert i fjor. Fibertauene er installert av Skandi Skansen.

Stor aktivitet i nord

Både Normand Oceanic, Seven Viking og Skandi Skansen har gått i skytteltrafikk mellom Asta Hansteen-feltet og Sandnessjøen i sommer.

Store dimensjoner. I hver ende av fibertauet er det solid kjetting. (Foto: Statoil ASA)
Store dimensjoner. I hver ende av fibertauet er det solid kjetting. (Foto: Statoil ASA)

Totalt har det blitt 17 anløp til Sandnessjøen og når store konstruksjonsfartøy som dette kommer til kai er det mye aktivitet – både på basen, hos Aker og i lokalmiljøet ellers – for alt fra mat til transport.

– SURF-prosjektet på Aasta Hansteen har gitt store ringvirkninger i Nord-Norge, både med produksjon av havbunnsrammer, ekspansjonsrørssløyfer og sugeankre samt beskyttelse av rør til Polarled i tillegg til basetjenester.

Ved årsskiftet 2017/2018 starter boringen på feltet opp med helikoptertrafikk fra Brønnøysund og basetjenester i Sandnessjøen og i driftsfasen vil Aasta Hansteen bli enda mer synlig i nord sier Torolf Christensen, prosjektdirektør for Aasta Hansteen.

I sommer er det lagt ned nær 200 fartøysdøgn på feltet, resultatet er det bare fiskene som får se.

Nyhetsbrev fra Petro.no

Siste fra forsiden

+

Equinor positive til krav om erstatningskraft – hvis staten tar stor del av regningen

Havtil gransker brann på Statfjord A

Milliardene renner inn – men svakere resultat for Equinor

+

Vår plusser på borekampanjen med enda en letebrønn i Barentshavet

+

Aker BP fremskynder oppstart på Tyrving

+

Planlegger å bore inntil to Eirin-brønner i året

Database

Energi24 Database gir enkelt og raskt oversikt og innsikt i kommende prosjekter på norsk sokkel.

Gå til Energi24 Database

Full oversikt over letebrønner

Full oversikt over rigger

Full oversikt over feltutbygginger