Etterlyser avkoblingssystem for å unngå ising på Johan Castberg

Isfjell og havis kan være en reell fare for innretninger dersom det skulle oppstå kontakt. Ifølge Ptil gjelder dette spesielt Johan Castberg.

– Helst vil en unngå å få is inn på platformen i det hele tatt, fordi man risikerer at den treffer borestigerør eller andre konstruksjonsdeler og gjør skade. Man prøver derfor å holde seg et godt stykke unna. De nyeste leteboringsaktivitetene skal holdes 50 kilometer unna der hvor isgrensen er til enhver tid, og så langt har vi ikke hatt operasjoner så nær isgrensen, sier Ptils ekspert på is og ising, Arne Kvitrud, i videoen.

Les også: Johan Castberg kan bygges ut til under USD 60 per fat

Sjøsprøyt og atmosfærisk ising byr på utfordringer

Ising forekommer når sjøsprøyt, underkjølt regn eller våt snø fryser fast på fartøyer og innretninger. I 2006 skapte ekstremværet Narve store mengder ising på LNG-anlegget ved Melkøya i Hammerfest.

– Det er to typer ising. Det ene er det som kommer fra sjøsprøyt, fra vann som spruter når det blåser vind på bølgene. Den andre er atmosfærisk ising som kommer fra nedbør eller rim, forklarer Kvitrud.

For lave konstruksjoner, som ikke er langt fra sjøflaten, for eksempel forsyningsbåter, livbåter og andre, er det sjøis som er den klart dominerende bidragsyteren til mengden is. Kommer man høyere opp på et platformdekk, 20-30 meter over havflaten, vil atmosfærisk ising bidra mest.

Les også: Johan Castberg-utbyggingen tar en ny vending

Golfstrømmen holder Barentshavet sør isfri

Ptil påpeker at takket være Golfstrømmen er de sørlige delene av Barentshavet vanligvis isfrie året rundt.

– Rent statistisk kan man få sjøis og isfjell sør for Bjørnøya, men sannsynligheten er relativt lav, sier Kvitrud, og legger til:

– Dersom det observeres is i nærheten skal man i dag koble fra og trekke seg unna, men det har ikke vært nødvendig så lenge en har hatt leteboringsaktivitet i nordområdene.

Ifølge Kvitrud er det teoretisk mulig å få is på Goliat men sannsynligheten er så liten at det er akseptabelt å ikke ha krav om frakoblingsystem i tilfelle is.

Les også: Konseptvalg for Johan Castberg høsten 2016

Utbyggingsløsningen for Johan Castberg blir klar høsten 2016

Utbyggingsløsningen for Johan Castberg skal i sin helhet presenteres høsten 2016.

Johan Castberg-feltet (tidligere Skrugard-feltet), som ligger ca. 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, har et ressursgrunnlag som baserer seg på oljefunnene Skrugard, Havis og Drivis. Disse ligger i lisensområdet PL 532. Feltet er 150 km fra Goliat og nærmere 240 km fra Melkøya. Havdypet er mellom 360 til 390 meter, og det er 7 km mellom Skrugard og Havis.

Foreløpige volumanslag for feltet ligger i størrelsesorden 400 til 600 millioner fat olje.

Statoil Petroleum AS er operatør i PL 532 med en eierandel på 50 prosent. Øvrige rettighetshavere er Eni Norge AS (30 prosent) og Petoro AS (20 prosent).

For mer informasjon om Johan Castberg og muligheter i nord, sjekk ut Leverandørindustriens Nordområdekonferanse 2015 i Narvik (17.) 18.-19. november.

Les også: Bekrefter Castberg- og Snorre-utsettelser

Johan Castberg-feltet.