Flere bør velge fagskole

Fagskolene har lang tradisjon, men har lenge vært lite synlige i det norske utdanningssystemet. Både NHO og LO synes dette er veldig synd, ettersom arbeidslivet har et stort behov for personer med denne typen utdanning, og fordi et mer utviklet fagskoletilbud kan bidra positivt til flere viktige utfordringer vi står overfor i arbeidslivet og utdanningsløpene. Vi er enige om at fagskolene spiller en helt sentral rolle for å møte de kommende kompetanseutfordringene i Norge. God tilgang på personer med kompetanse fra fagskolen vil ha stor betydning for Norges fremtidige verdiskapning og velferd.

Svært etterspurt i arbeidslivet
Fagskoleutdanning er særlig attraktivt for dem som ønsker en kortere og mer yrkesrettet utdanning enn det som tilbys gjennom høgskole- og universitetssystemet. Fagskoleutdanningen betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», ettersom utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir gode muligheter for å skreddersy utdanningene til løpende behov for yrkesfaglig kompetanse i arbeidslivet. Og det gjør at studentene får en utdanning som er svært relevant og matnyttig når de skal ut i arbeidslivet.

Fagskolen spiller en særlig viktig rolle som tilbyder av videreutdanninger og spesialiseringer for personer med fag- eller svennebrev. SSB sine framskrivninger tegner et dystert bilde av tilgangen til yrkesfaglig kompetanse. En styrking av fagskolene vil derfor være et godt grep for å heve statusen til yrkesfagene, og få flere til å velge denne karriereveien.

Personer med fagskoleutdanning er en svært etterspurt ressurs i det norske arbeidslivet. I NHOs kompetansebarometer for 2014 meldte halvparten av NHOs medlemsbedrifter at de har behov for fagskoleutdannet arbeidskraft. Det gjør fagskole til det nest mest etterspurte utdanningsnivået blant NHOs medlemsbedrifter, kun overgått av behovet for fag- og svennebrev. I tillegg er det grunn til å tro at økte krav til omstillinger og etter- og videreutdanning, gjør at fagskolens vil komme enda mer til sin rett i tiden fremover.
Flere må velge høyere yrkesfaglig utdanning
I dag er det 16 000 fagskolestudenter i Norge. Det utgjør kun seks prosent av Norges totale studentmasse. Vi mener dette er altfor få ut fra behovet i arbeidslivet. Fagskoletilbudet må derfor bygges ut, både i omfang og bredde. Regjeringen må vurdere en bedre balanse i studietilbudet mellom høyere yrkesfaglige og akademiske utdanninger. For å kunne svare på fremtidens kompetansebehov bør antallet som velger høyere yrkesfaglig utdanning fordobles.

I dag er frafallet i akademiske utdanninger ved høgskoler og universiteter høyt. Det gir grunn til å tro at en del som velger denne utdanningsveien, ikke finner seg godt nok til rette eller mistrives. De kunne kanskje passet bedre i en kortere og mer yrkesrettet utdanning. Fagskolens utdanningsprogrammer kan supplere UH-sektoren gjennom større evne til hurtigere omstillinger enn det gradsstrukturen og de definerte rammene i UH-sektoren tillater.

I tillegg må det bli lettere for studentene å bevege seg mellom ulike deler av utdanningssystemet. Det er tydelig at Norge ikke klarer å utnytte samspillet mellom høgskoleutdanning og fagskoleutdanning. Overgangene mellom de to delene av utdanningssystemet fungerer ikke godt nok. Derfor må det et bedre system på plass, slik at fagskoleutdanning gir innpass i høyere utdanning, og at høyere utdanning lettere gir innpass i fagskolen.

Det vil være et viktig bidrag til å stryke yrkesveien i utdanningssystemet. I tillegg til å redusere problemene med frafall i universitets- og høyskolesektoren, kan det også slå ut i lavere frafall i videregående opplæring. Man får en bredere meny i de lengre utdanningsløpene. Og det blir ikke så viktig å velge allmennfag for å sikre seg. Noe av frafallet i dag skyldes at yrkesfag oppfattes som en blindvei.
Vi må plassere fagskolene på det nivået de hører hjemme
Fagskolen er i dag plassert på nivået over videregående fag- og yrkesopplæring, og er en høyere yrkesfaglig utdanning. Det er både LO og NHO sitt felles ønske at Fagskolen, får reell anerkjennelse, og omtales som høyere yrkesfaglig utdanning. Med yrkesfag får en i dag aldri anerkjent utdanningen som «høy» – selv med mange år med læring og påbygninger. Dette er et lett forståelig begrep både for individet og for arbeidslivet. Det skaper et visuelt bilde som skiller seg fra både fag- og yrkesopplæringen og høyere akademisk utdanning ved høgskoler og universiteter. Til tross for navneskiftet så mener vi at det er viktig å beholde og ivareta fagskolenes egenart. En «akademisering» av fagskoleutdanningene er ikke ønskelig. Fagskolenes styrke ligger i dens tette kobling med den praktiske utviklingen i fagene.

Behov for mer fleksibilitet og bedre finansiering
Hvis flere skal se fagskolene som en attraktiv utdannings- og karrierevei, må det et betydelig taktskifte til. Det innebærer en styrking av fagskolestudentenes rettigheter, og at fagskolesektoren gis anledning til å respondere raskere på arbeidslivets behov for utdanninger. For å videreføre fagskolesektoren som en leverandør av relevante og skreddersydde utdanningstilbud må arbeidslivets parter sikres en sterkere rolle i styringen og videreutviklingen av sektoren. I tillegg mener vi at det må settes i gang en prosess for å redusere antallet fagskoler, for å skape mer robuste fagmiljøer og administrative organisasjoner.

Men ny struktur og større fagskoler vil ikke løse alle utfordringene. Det er et sterkt behov for tilføring av friske midler og en betydelig omlegging av finansieringssystemet for fagskoler. I dag er finansieringen av fagskolene svært fragmentert, og ofte uten en klar forankring i overordnede politiske mål. Et nytt finansieringssystem bør samordnes under Kunnskapsdepartementet og utgjøre én ordning. I tillegg mener vi at finansieringssystemet bør stimulere institusjonene til å fokusere på resultater for gjennomføring.

NHO og LO mener at fagskoleutdanning er et fullverdig og likeverdig alternativ til høyere akademisk utdanning ved høgskoler og universiteter. Så langt har dessverre ikke fagskolene blitt prioritert høyt nok, og fagskolene har blitt lite synlige i det norske utdanningssystemet. Det har resultert i et underutviklet fagskoletilbud i forhold til arbeidslivets behov og at altfor få velger denne utdanningsveien. Det er det på tide at det gjøres noe med. Norges fremtidige velferd og verdiskapning avhenger av det.

(Kommentaren har også stått på trykk i Aftenposten)