Med fokus på oljevernberedskap i nord

Artikkelen er også publisert i magasinet Petro.

NOFO er industriens oljevernberedskap. Med 28 medlemsselskaper ivaretar NOFO oljevernberedskapen for sine medlemmer på norsk sokkel.

Hva er NOFO:

NOFO, Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, har som oppgave å sikre at oljevernberedskapen til enhver tid er dimensjonert i samsvar med operatørenes behov og beredskapsplaner.

Gjennom en omforent strategi, hvor alle medlemmene er enige, er det gitt noen mål og føringer for hvordan oljevernberedskapen skal utvikles de nærmeste årene. NOFO er sentral i arbeidet med å omsette strategien til praktisk handling.

Hovedområdene i strategien er å ha et effektivt og robust oljevern, vektlegge samarbeid samt stadig utvikling innen oljevernkapasitet.

Strategien gjelder hele ansvarsområdet for NOFO – den norske kontinentalsokkel.

Samarbeid

Samarbeidet innen oljevern i Norge er unikt. Her samarbeider private, statlige og kommunale ressurser under felles ledelse. Dette gjøres på tvers av særinteresser. Det er den norske dugnadsånden som står sterkt.

I nord er det etablert ett samarbeid med solid, lokal forankring. Dette har sitt utspring i behovet for beredskap for ENI Norge og Goliat.

– Vi føler at samarbeidet mellom de forskjellige aktørene i aller høyeste grad ivaretar vårt behov for beredskap for Goliat, sier Bjørn Bjørgve, ENI Norge.

– Dette samarbeidet har vært viktig for oss, og for videre utvikling av oljevernberedskapen på norsk sokkel, presiserer Leif.J Kvamme, adm.dir i NOFO.

Effektiv og robust

Gjennom en effektiv og robust beredskap skal oljevernberedskapen besitte kapasitet og kompetanse til å møte krav til operatørselskapenes beredskapsplaner. Hva betyr så dette?

Her ligger at det skal finnes muligheter til å velge mellom flere bekjempelsesmetoder. Det er ved en aksjon viktig at man benytter den metoden som gir best effekt og er mest hensiktsmessig for beskyttelse av miljøet. Dette innebærer at operatøren, gjennom NOFO, må kunne velge mellom kjemisk dispergering, mekanisk oppsamling, brenning, overvåkning og naturlig nedbryting eller kombinasjon av disse. Likeså må det være nok ressurser til at bekjempelse kan foregå over tid, og at det eksisterer en organisasjon som kan gjennomføre dette.

Det som bestemmer hvor mye ressurser som er nødvendig, er risiko og konsekvens i forhold til den forventede risikoen. Innen oljevernberedskap er det altså risiko som dimensjonerer beredskapen, og ikke verst tenkelige tilfelle.

Risikoen igjen er avhengig av riktig informasjon om miljøet og sårbare ressurser. Hele oljevernet er til for å beskytte miljøet og redusere konsekvensene dersom noe skulle skje.

NOFO sørger for en effektiv og robust beredskap gjennom å etablere flere barrierer. Disse barrierene dekker åpent hav, kystnære farvann og stranding. Ressurser i form av personell og materiell er tilgjengelig gjennom avtaler, kontrakter og depoter og baser.

– Når det gjelder oljevernberedskapen i nord, befinner alt kystnært mobiliseringsutstyr for barriere 3 og 4 i Finnmark seg på NOFO sine nybygde depoter i Hasvik og Havøysund» sier Hilmar Gerhardsen, leder NOFOs kontor i Hammerfest.

Ved en hendelse andre steder langs kysten, kan deler eller hele mobiliseringslagret på depotene flyttes til aktuelle innsatsområde. Styrkingen av beredskapen er dermed kommet til nytte både ved lokale og nasjonale hendelser, uavhengig av om utslippskilden er et skip eller en installasjon på sokkelen.

Utvikling

NOFOs målsetning er å sikre en kontinuerlig utvikling, forbedring og tilpasning av oljevernberedskapen på norsk sokkel. Denne oppgaven kommer til å kreve at NOFO holder seg oppdatert når det gjelder faglig og operasjonell utvikling innen oljevernberedskap.

– Norsk olje- og gassindustri har en godt fungerende oljevernberedskap. Vår ambisjon er likevel til enhver tid å arbeide for en kontinuerlig forbedring av oljevernberedskapen tilpasset industriens behov, sier Kvamme.

Teknologiutvikling handler både om å finne nye innovative løsninger og om å forbedre dagens. Mange av de eksisterende systemene er gode og ytterligere forbedring av disse er en relativt sikker måte å forbedre oljevernberedskapen på.

I følge Frode Engen, leder for Forsking og Utvikling i NOFO, holder det ikke bare å ha en god ide. For at NOFO og medlemsselskapene skal få nye løsninger innen oljevern kreves det tett oppfølging for at ideene skal videreutvikles til gode operasjonelle systemer.

Oljevern 2015

Oppstarten av Oljevern 2015 ble markert gjennom et utlysningsmøte i september 2014 der programmet ble presentert for både nasjonale og internasjonale bedrifter.

Responsen fra industrien har vært svært god. Det er mottatt 120 prosjektidéer fra bedrifter i flere land. 19 prosjekter er kontraktsfestet eller under kontraktsinngåelse med norske bedrifter fra Honningsvåg, Tromsø og Vesterålen i nord til Trondheim, Bergen og Tønsberg i sør, samt en bedrift i Danmark.

Kystverket og NOFO disponerer betydelige ressurser i form av personell, fartøy, oljevernutstyr og oljevernkompetanse. Gjennom de årlige øvelsesprogrammene for eksisterende oljevernberedskap, samt tilgang til Nasjonalt senter for testing av oljevernutstyr hos Kystverket i Horten, får prosjekteierne mulighet til å teste ut sine nyutviklede teknologier under kontrollerte betingelser. Disse bidragene er svært viktige og representerer betydelige besparelser for prosjekteierne.

– Vi ønsker at bidragene fra norsk og internasjonal industri og utviklingsmiljøer som nå blir støttet gjennom Oljevern 2015 skal bidra til å løse spennende, teknologiske utfordringer innen oljevern.  Leverandørene vil beholde patenter og alle kommersielle rettigheter til teknologi som utvikles gjennom programmet, Kvamme.

Kystverket og NOFO er godt fornøyd med responsen fra industrien, og ønsker aktivt å bidra til at oljevernprosjektene som startes opp kan nå sine målsettinger.

.