– Haleproduksjon på gamle oljefelt kan bruke fornybar energi

Det er et miljøvennlig steg å se på ulike energikilder for økt utvinning på gamle oljefelt i halefasen, mener CEO i DNV GL Oil & Gas, Elisabeth Tørstad.

– En av utfordringene for bransjen framover er gamle oljefelt i halefasen, hvor gjenværende ressurser hentes ut. Disse feltene er de som forurenser mest per produsert mengde olje/gass. Fra et miljøperspektiv er nye felt mindre energikrevende, og der kan energieffektive metoder tas i bruk fra dag én. Begge deler gir reduserte klimagassutslipp pr produsert enhet, sier DNV GL’s leder for olje og gass til Petro.no, og legger til:

– Det åpenbare dilemmaet er å få mest mulig ut av eksisterende felt og samtidig drive både miljømessig og økonomisk lønnsomt.

Vil endre IOR-kraftforsyning
Det er i Miljø & Teknologikonferansen som pågår 10. – 11. mars i år at Tørstad skal fortelle om industriens potensiale til å nærme seg en nullutslippsframtid, og hvordan flere tiltak vil være kostnadseffektive og energireduserende.

– Utgangspunktet i foredraget er å se på potensialet i forskjellige teknologier, effektive produktivitetstiltak, og hvordan dette kan få hele olje- og gassproduksjonen til å bli mer miljøvennlig, med minst mulig utslipp til luft, vann og jord, sier hun.

– Kan du gi noen eksempler på tiltak?

– Man kan endre kraftforsyningen innen økt utvinning (Increased Oil Recovery – IOR, red.anm.) ved å kombinere eksisterende gasskraft med vind-kraft når energibehovet øker. Ved å ta i bruk nye batteriløsninger, kan selskapene oppnå større fleksibilitet og lavere utslipp på en kostnadseffektiv måte.

– Det foregår også spennende teknologiutvikling innen automatisering. Det er nå mulig å drifte sikrere og billigere enn man kunne for noen år siden.

– Polarsirkelen er mangfoldig
Det at regjeringen har utlyst omstridte Barentshav-blokker blir også viktig for DNV GL, som skal sikre liv, verdier og miljø også her.

– I Barentshavet er det viktig å drive utbygging på en måte som gjør at det totale risikobildet ikke er høyere enn på annen virksomhet på norsk sokkel. I iskantdebatten øker bekymringen  for konsekvenser ved utslipp til sjø, men det er ikke dermed sagt at all virksomhet nord for Polarsirkelen gir høyere risiko. Hvis konsekvensene øker, må man ha krav og tiltak som reduserer risiko.  Dette kan oppnås gjennom god barrierekontroll, sier Tørstad.

DNV GL har utviklet et interaktivt kart, Arctic Risk Map, der brukere kan finne ut hvordan konsekvensene ved utslipp i arktiske områder varierer med lokasjon og sesong.

– Det er ikke slik at bildet av Arktis er entydig. Med Arctic Risk Map kan man få frem noen av nyansene rundt konsekvensvurderinger. Vi jobber stadig med modellering av oljesøl og hvordan slike hendelser vil utvikle seg, slik at man på forhånd kan planlegge tiltak for å hindre uhell og for å kunne håndtere dem effektivt, skulle de inntreffe.

Les også: – Politisk vilje må til for å nå fornybarmålet