Historisk klimaavtale vedtatt

Parisavtalen vedtatt over et døgn på overtid lørdag kveld.

Det melder NTB. Målet med Parisavtalen er å stanse den globale oppvarmingen før den får katastrofale konsekvenser. På sikt vil det kreve store teknologiske og økonomiske endringer, og en revolusjon av verdens energiproduksjon.

Parisavtalen er den første globale klimaavtalen der det legges opp til at alle verdens land skal bidra til å få ned utslippene av klimagasser.

Les også: Klimaavtale blir vedtatt lørdag

En viktig del av avtalen er frivillige nasjonale utslippsmål som de aller fleste land i verden har overlevert til FN. Nå er landene enige om at målene gradvis bør skjerpes – noe som må til hvis de skal kunne regne med å nå temperaturmålene i avtalen.

Utsatt

Den endelige avtaleteksten ble presentert av Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius tidligere lørdag. Men møtet i plenumssalen hvor avtalen skulle vedtas, ble utsatt. Ryktene svirret i storsalene på Le Bourget om at problemer hadde oppstått i siste øyeblikk.

Da Fabius til slutt åpnet møtet, kom vedtaket svært raskt. Konferansen var da mer enn ett døgn på overtid.

Franskmannen noterte at flere hadde tegnet seg for innlegg, men foreslo at disse i stedet kunne holdes etter selve vedtaket. Så banket han avtalen igjennom.

– Dette er kanskje en liten hammer, men den kan gjøre store ting, sa Fabius.

– Må legge om kursen

Ifølge Norges Greenpeace-leder, Truls Gulowsen, vil avtalen få store konsekvenser for Norge.

– Dette er en svært ambisiøs avtale som en gang for alle henviser fossilindustrien til historiebøkene. Det kommer til å få store konsekvenser for Norge. Vi blir helt nødt til å legge om kursen raskere enn vi tidligere hadde trodd, sier Gulowsen.

1,5 grader

I avtalen er målet at den globale oppvarmingen skal begrenses til mellom 1,5 og 2 grader over førindustrielt nivå.

Utslippene av klimagasser skal ifølge avtalen nå toppen «så snart som mulig» og deretter synke raskt inntil det nås balanse mellom utslipp og opptak av klimagasser i siste halvdel av århundret.

Samtidig loves det minst 100 milliarder dollar i året til finansiering av klimatiltak i utviklingsland etter 2020.

– Det er overhodet ikke plass til norsk olje fra Barentshavet eller norsk gass langt inn mot 2040 i et 1,5 graders-scenario. Regjeringen er nødt til å skrinlegge 23. konsesjonsrunde og starte et stormløp for å opprette grønne arbeidsplasser dersom vi skal ta denne avtalen på alvor, sier Gulowsen.

– Avtalen er likevel for alt for svak. Målet på 1,5 grader er veldig bra, men summen av forpliktelser utgjør 2,7 til 3 graders oppvarming. Avtalen peker på et digert fjell vi må klatre, men tilbyr hverken kart eller kompass. Utfordringen nå er å gjøre disse ordene som står på et papir til handling. Klimaet bryr seg pent lite om avtaledokumenter, og det er det allerede mange som føler på kroppen hver eneste dag, sier Gulowsen.

Også administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, savner konkrete virkemidler for å nå målene.

– Vi hadde håpet at det ville bli avtalt mer konkrete virkemidler, sier han.

– Naturgass fra Norge nødvendig for å nå klimamålene

Men ifølge Schjøtt-Pedersen, er norsk olje og gass en del av løsningen.

– Hele sektoren omfattes av det europeiske kvotesystemet og vil gjennom dette virkemiddelet bidra til betydelig reduserte utslipp i tiårene som kommer.

– Olje- og gassnæringens oppgave er å sikre verden tilgang på energi, ikke minst de områder som mangler tilgang på energi for å nå sine utviklingsmål, samtidig skal vi aktivt bidra til at klimagassutslippene reduseres. Leveranse av naturgass fra Norge er nødvendig for at vi skal kunne nå klimamålene, sier han.

– Den norske  olje- og gassnæringen vil derfor videreføre og forsterke sin innsats for økt energieffektivitet og teknologiutvikling for å reduserer utslippene, ifølge Schjøtt-Pedersen.