Kan utløse nye prosjekter på norsk sokkel

Ubemannete brønnhodeplattformer kan forandre kostnadsbildet på sokkelen og friskmelde ulønnsomme prosjekter. Det viser en ny rapport utarbeidet av Rambøll Oil & Gas for Oljedirektoratet.

En ubemannet brønnhodeplattform er en bunnfast innretning der brønnene er plassert på plattformdekket. Konseptet er et alternativ til undervannsbrønner med brønnhoder plassert på havbunnen.

– Teknologien kan være et godt alternativ til subsea innenfor visse havdybder. For noen prosjekter er det potensielt snakk om store gevinster på kostnads- og produksjonseffektivitet. Alternativet er ofte at oljen blir liggende ulønnsom og uproduktiv i havbunnen, og teknologien kan derfor gi et viktig bidrag til å opprettholde arbeidsplasser i en ellers vanskelig tid for olje- og gassindustrien langs norskekysten, sier direktør i Rambøll Oil & Gas i Norge, Trond Bynes.

Kostnadseffektive løsninger

Med nye rekordlave oljepriser må den norske olje- og gassindustrien vurdere mer kostnadseffektive løsninger for å sikre en optimal utvinning av ressursene på norsk sokkel. Ubemannede brønnhodeplattformer
kan i denne sammenhengen være et godt alternativ til tradisjonelle undervannsutbygginger, ifølge rapporten.

Dette er en velprøvd teknologi som kan muliggjøre utbygging av marginale forekomster uten å gå på kompromiss med driftsvennlighet og sikkerhet.

For å realisere flere ubemannede brønnhodeplattformer på norsk sokkel må innarbeidet praksis utfordres og regelverk tilpasses. Det finnes imidlertid en rekke gode argumenter for å vurdere økt bruk av slike løsninger også på norsk sokkel:
• Robust og velprøvd teknologi
• Redusert utbyggings- og driftskostnad
• Ubemannede operasjoner gir økt sikkerhet

Velprøvd teknologi

Ubemannede brønnhodeplattformer har med stor suksess blitt benyttet i Nordsjøen på dansk og britisk sokkel. Hele 25 % av alle plattformene i Danmark og UK er ubemannede, mens til sammenligning er bare 5 % på norsk sokkel ubemannede.

Vanndybder, nærhet til eksisterende infrastruktur og reservoarets størrelse og sammensetning avgjør om konseptet er hensiktsmessig. På dansk og britisk sektor benyttes ubemannede plattformer på vanndybder
fra 35-150 meter.

De første ubemannede brønnhodeplattformene ble installert på dansk sokkel på slutten av 1980-tallet og er
fortsatt operative. Rambøll har medvirket til å utvikle og realisere de fleste av disse utbyggingene. Erfaringen fra disse utbyggingene tilsier at marginale forekomster som ellers ikke ville blitt bygget ut kan realiseres med denne teknologien uten at det går på bekostning av pålitelighet og sikkerhet.

Redusert utbyggings- og driftskostnad

Filosofien bak ubemannede brønnhodeplattformer er basert på bruk av enkel, men robust teknologi som i
utgangspunktet medfører lavere utbyggingskostnader. Manuelle operasjoner må elimineres og eventuelt baseres på fjernstyring. Robuste løsninger med høy driftsregularitet må velges. Vedlikeholdsbehovet styrer hvor ofte det vil være behov for tilgang til plattformen og hvor omfattende en slik operasjon vil være noe som igjen påvirker driftskostnadene.

Det finnes i dag ulike typer ubemannede brønnhodeplattformer og valg av utbyggingsløsning vil i stor grad være avhengig av behovet for vedlikehold. Tilgang via helikopter representerer den dyreste løsningen.

Alternative løsninger for tilgang fra båt eller via teleskopiske gangveier bør vurderes. Driftskostnader
reduseres fordi en ubemannet plattform vil være enklere å inspisere og vedlikeholde enn en undervannsinstallasjon. Standardisering og bruk av byggeklossprinsipper fører til lavere utbyggings- og driftskostnader.

Ubemannede operasjoner øker sikkerheten

Ubemannede brønnhodeplattformer opererer som satellittplattformer knyttet opp til eksisterende infrastruktur. Tilførsel av strøm, kjemikalier osv. leveres gjennom en navlestrengforbindelse til vertsplattformen. Plattformen fjernstyres fra vertsplattformen noe som eliminerer behovet for permanent tilstedeværelse på plattformen.

Les også: Ønsker flere ubemannede brønnhodeplattformer