Krever mer enn NOK 80 millioner

Leverandørselskapet Maritime Construction Services (MCS) har stevnet Bergen Group Hanøytangen AS (BGHT) inn for Bergen Tingrett for urettmessig heving av kontrakt, med krav om betaling for utført arbeid og erstatning for tapt fortjeneste. Samlet krav beløper seg så langt til mer enn NOK 82 millioner pluss saksomkostninger, men kan komme til å øke.

Stålarbeider
BGHT inngikk 30. september avtale med Singapore-baserte Borgland Dolphin Pte Ltd. (Dolphin) om utførelse av en rekke arbeider og tjenester knyttet til boreriggen ”Borgland Dolphin”, hvorpå BGHT hyret inn underleverandører. Arbeidet skulle skje på Hanøytangen.

Den 17.november 2014 signerte Maritime Construction Solutions AS (MCS) og Bergen Group Hanøytangen AS (BGHT) kontrakt for vedlikehold, reparasjoner og oppgraderinger av riggen. Den samlede fastprisen var på NOK 70.042.600, og under kontrakten skulle MCS rense og overflate-behandle riggens 26 tanker, utføre stålarbeider knyttet til boreriggens søyler og utskiftning av et horisontalliggende stag.

Kontrakten ble hevet av BGHT allerede 5. desember 2014, med henvisning til ”vesentlig mislighold” fra MCS side. MCS mener hevingen var uberettiget, og siden forsøk på forhandlinger ikke har ført frem, stevnet de BGHT 13. januar.

Endringer for NOK 42 millioner
MCS hadde ved hevingen utført arbeider for til sammen kr 73.033.412 + mva. Da stevningen ble levert, var fortsatt ingen andel av beløpene betalt, verken for kontraktsarbeider eller for utførte tilleggs- og endringsarbeider. På hevingstidspunktet hadde MCS i følge stevningen utført arbeider for til sammen NOK 73.033.412 + mva. Av dette utgjør utførte kontraktarbeider NOK 42.615.638 + mva. og tilleggs- og endringsarbeider NOK 30.417.774 + mva.

MCS advokat, Harald Hjort, anser at hevingen er urettmessig. Siden MCS ved hevingen ble fratatt retten til å utføre gjenstående kontraktsarbeider, krever han erstatning for tapt fortjeneste på disse arbeidene:

”Gjenstående kontraktsarbeider er priset til NOK 30.186.099 + mva.” MCS har skjønnsmessig beregnet en fortjeneste på 30 prosent på disse, hvilket betyr at hevingen har påført MCS et fortjenestetap på NOK 9.055.829 + mva. som de også vil ha erstatning for.

BGHT hevder ifølge stevningen de som følge av hevingen ”ikke plikter å betale noe vederlag overhode, heller ikke uomtvistede andeler av dette beløp, før etter utløpet av en garantiperiode på ett år- uavhengig av avtalte forfallstidspunkter for avsendte fakturaer. BGHT har også varslet at man vil kreve erstatning for merkostnader ved utførelsen av gjenstående arbeider, og at dette vil avregnes idet opptjente vederlaget.

Kort sagt; BGHT vil ikke betale MCS før det har gått ett år, og da vil de trekke fra det det koster å fullføre arbeidene.

Arbeidsomfang ikke tilstrekkelig avklart
I stevningen skriver Hjort at gjennomføringen av kontrakten ble langt mer utfordrende enn det som var forutsatt; riggen var i dårligere forfatning enn forventet, nødvendig arbeidsomfang var ikke tilstrekkelig avklart, og levering av tegninger og underlag var forsinket. MCS fikk også instruks om stans i pågående arbeider.

”En rekke omstendigheter som BGHT bar risikoen for forsinket derfor oppstart av arbeidene, hindret forutsatt fremdrift, fordyret arbeidet og nødvendiggjorde omfattende tilleggs­ og endringsarbeider utover det som var avtalt arbeidsomfang,” skriver han i stevningen.

Det irregulære kontraktforløpet medførte at MCS sendte til sammen 27 forespørsler vedrørende slike tilleggs- og endringsarbeider, kalt «Variation Order Requests» (VOR), på til sammen NOK 42.615.638. BGHT har kun akseptert VORer for til sammen NOK 4.429.554. De øvrige ble enten bestridt med henvisning til ”ikke tilstrekkelig informasjon,” eller de ble overhode ikke besvart.

Skyver risikoen på leverandør
”BGHTs håndtering av VORene skapte en meget problematisk situasjon for MCS. MCS fikk etter hvert inntrykk av at BHGT rutinemessig avviste VORer eller valgte å unnlate å gi adekvat tilbakemelding. Ettersom MCS utestående beløp økte, økte også Iikviditetsbelastningen og risikoen knyttet til BGHTs betalingsevne og betalingsvilje,” skriver advokat Hjort, og fortsetter:

”Samtidig fortsatte BGHT å kreve tilleggs- og endringsarbeider utført. BGHT søkte dermed å tiltvinge seg kreditt i større omfang enn det kontrakten ga grunnlag for. BGHTs kontraktsadferd etterlot inntrykk av at man spekulerte i å forlange tilleggs- og endringsarbeider utført uten å ville betale fullt ut for disse arbeider, som ledd i en posisjonering for en senere sluttforhandling etter at arbeidene var utført.”

Om dette er riktig, betyr det i praksis at BGHT skyver den økonomiske risikoen for utførelsen av arbeid over på sin underleverandør NCS.

Usikkerhet rundt godkjenninger
I henholdt til avtalen kunne BGHT påberope manglende aksept og betaling fra Dolphin som innsigelse til betalingskrav fra MCS, opplyser advokat Hjort i stevningen, men understreker at ”på den annen side var BGHT forpliktet til snarest å forelegge enhver VOR for Dolphin.”

Videre skriver Hjort at MCS var bekymret for om BGHT ivaretok sine forpliktelser til å fremme VORene overfor Dolphin, og ba om bekreftelse på at VORene var blitt oversendt til Dolphin. Da de ikke fikk noen tilbakemelding på dette, ba MCS om det samme på ny.

Siden de v per 13. januar ikke har fått svar, ber MCS advokat i stevningen om å få fremlagt all korrespondanse mellom BGHT og Dolphin om VOR-ene.

Tungen på vektskålen
Den 4. desember 2014 oversendte MCS sin VOR nr. 28. Denne gjaldt uforutsette stålarbeider av betydelig omfang, med utkapp og remontering av spesialtilpassede innfellingsplater mv., priset til NOK 7.200.000 + mva. Også dette kravet ble avslått av BGHT med henvisning til manglende informasjon. Supplerende redegjørelse og nærmere kommunikasjon om dette førte ikke til enighet.

”For MCS var den finansielle situasjon på dette tidspunktet blitt en bekymring. MCS fortsatte å utføre tilleggsarbeider på kreditt, selv om BGHT avslo eller unnlot å realitetsvurdere legitime tilleggskrav,” opplyser Hjort.

Imidlertid var MCS arbeidsomfang i løpet av relativt kort tid vokst til ca. 150 prosent av det volum som var forutsatt i avtalen. Samtidig avtegnet det seg nærliggende behov for ytterligere tilleggs- og endringsarbeider. MCS’ samlede vederlagskrav var etter hvert blitt meget omfattende.

”MCS var ikke forpliktet til alene å finansiere en slik uforutsett økning av arbeidsomfanget. Samtidig unnlot man å besvare henvendelser om hvorvidt VORer var blitt videresendt til Dolphin. BGHTs kontraktsadferd bar preg av at man spekulerte i å tiltvinge seg en kreditt som kontrakten ikke gav hjemmel for. Da BGHT ikke ville realitetsbehandle krav om vederlag for arbeider relatert til VOR nr. 28, fant MCS å måtte sette foten ned,” skriver Hjort.

Man stanset videre arbeider relatert til VOR 28 (men ikke annet arbeid), med mindre det ble stilt sikkerhet for oppgjør for disse tilleggsarbeider eller partene kom til enighet om noe annet.

Hjort mener BGHTs adferd må forstås som et ”forsøk på å tiltvinge seg kreditt utover det kontrakten gav grunnlag for,” og tilføyer:

”Dette utsatte MCS for en likviditets- og kredittrisiko som man ikke var forpliktet til å akseptere. Det var derfor rettmessig av MCS å stille vilkår om sikkerhet for oppgjør for ytterligere tilleggsarbeider relatert til VOR nr. 28.”

Hjort skriver videre at det aldri fremkom noen avklarende bestilling fra BGHT vedrørende arbeidene i VOR nr. 28, og at stansingen av arbeidene som følge av manglende avklaring og sikkerhet for oppgjør derfor ikke et kontraktsbrudd som kunne berettige hevning av kontraktsforholdet i sin helhet.

Hevingen
Den 5. desember 2014 hevet BGHT kontrakten i sin helhet, uten nærmere kommunikasjon eller forhandlinger. Hevingen skjedde med henvisning til angivelig vesentlig mislighold fra MCS side. Det ble fremsatt påstander om kontraktsbrudd i flere relasjoner, uten at dette ble nærmere forklart eller dokumentert i hevingserklæringen.

Advokat Hjort sendte 12. desember brev og bestridte hevingen, men BGHT opprettholdt hevingen, kun med henvisning til hevingserklæringen.

”Det fremgår at BGHT fortsatt ikke har presentert noen supplerende redegjørelse for sitt grunnlag for hevning. På grunn av BGHTs manglende tilbakemeldinger, standpunkter og dokumentasjon har MCS verken klarhet i hvilke deler av vederlagskravet BGHT eventuelt bestrider, eller hvilke forhold BGHT måtte fastholde utgjør mislighold av avtalen. Det forutsettes at tilsvaret inneholder saksøktes uttømmende redegjørelse for hevningsgrunnlaget, med komplett dokumentasjon som påberopes i den forbindelse,” skriver Hjort.

”Det er kjent at Radøygruppen AS er engasjert til a fullføre MCS kontraktsarbeider. BGHTs kontrakt med Radøygruppen AS, med komplett korrespondanse relatert til etableringen av denne kontrakt, provoseres fremlagt. Denne dokumentasjon er egnet til å kaste lys over det anførte hevingsgrunnlag,” legger Hjort til.

Holder igjen stillasutstyr
I etterkant av hevingen oppstod det diskusjon mellom partene om utlevering av stillasutstyr mv. som MCS hadde leid inn for å utføre arbeider inne i boreriggens tanker.

Etter hevningen har BGHT nektet å MCS å fjerne stillasene, verken med eget eller annet personell, ”fordi stillasene skulle benyttes av tredjepart til å ferdigstille kontraktarbeidene,” skriver Hjort.

Stillasene er leid av MCS, og advokaten mener BGHT ikke har grunnlag for å nekte MCS tilkomst for avhenting av utstyr som ikke er en del av kontraktarbeidene.

”Dette synes symptomatisk for BGHTs urettmessige opptreden i kontraktsforholdet,” skriver han. MCS tar derfor i stevningen forbehold om ytterligere krav om erstatning, i tilfelle stillasene man ikke får hentet, fører til merutgifter.

MCS:   – Vi overlever veldig greit

BGHT: – Vil imøtegå påstandene