Forventer langsiktighet i Barentshavet og Arktis

Oljenæringen er inne i en krevende periode. I følge Ptils fagdirektør Finn Carlsen er det reduserte aktivitetsnivået en gyllen anledning til å planlegge for framtiden i Barentshavet. Med tanke på sikkerhet. Intervjuet er publisert med tillatelse fra Petroleumstilsynet og er publisert i Dialog. Tekst: Inger Anda, Ptil.

Les flere saker fra Dialog her: Tett, varm og livsviktig.
Både 2015 og 2016 byr på viktige milepæler for den nordligste delen av norsk sokkel. Spørsmålene i den forbindelse er mange, ikke minst innenfor Ptils ansvarsområde. Vi har derfor bedt fagdirektøren svare på noen av dem:
– I en tid da mange prosjekter er satt på vent på norsk sokkel; hvor viktig er det at næringen nå planlegger for sikker leteboring og utbygging milevis fra land i Barentshavet?

– Veldig viktig. Det har vært høyt aktivitetsnivå i Barentshavet de siste årene. Mange funn er gjort, og flere er under utvikling. Det meldes også om stor interesse for Barentshavet i 23. tildelingsrunde og i forbindelse med årets utlysing i forhåndsdefinerte områder (TFO).
– Vi mener at næringen bør utnytte nedgangsperioden i positiv retning – sett fra et sikkerhetsståsted. Bransjen får anledning til å ta et steg til side, vurdere alternativer og tenke nytt. Kort sagt; selskapene bør bruke denne fasen fornuftig og framtidsrettet.
– Langsiktighet er et begrep Ptil kommer til å gjenta ofte i forbindelse med Barentshavet.

– Hvorfor er langsiktighet så viktig?
– Langsiktig planlegging er veien til riktige løsninger. Næringen og det enkelte selskap må ikke falle for fristelsen til å velge snarveier i nedgangstider – og nedprioritere arbeidet med forskning og standardisering. Kortsiktig tenking nå kan lukke dørene for sikkerhetsmessig akseptable løsninger senere.
– Mange problemstillinger knyttet til logistikk og beredskap er for eksempel viktige å løse i Barentshavet. Utfordringer forbundet med lange avstander må vurderes i et langsiktig perspektiv. Det samme gjelder for flere andre forhold i nord.

Les flere saker fra Dialog: Basec i Barents
– Gjenstår det mye arbeid før sikkerhetsutfordringene i Barentshavet er forstått – og løst?
– Til dels. Kunnskap er nøkkelen til sikker virksomhet. Ptil er opptatt av at næringen fullfører de sikkerhetsrelaterte prosjektene som er igangsatt – og jobber med å løse utestående problemstillinger. Norsk olje og gass har blant annet pekt på flere viktige områder for aktivitet i nord som næringen bør finne svar på og tiltak for. Vi forventer at disse oppgavene og prosjektene blir gjennomført.
– Ptil har parallelt definert seks kunnskapsprosjekter som vi selv jobber med og prioriterer høyt – både i 2015 og de neste to-tre årene.

– Er det aktuelt å fire på sikkerhetskravene i Barentshavet – for å bidra til kostnadskutt?
– Nei. Men industrien kan komme fram til løsninger som møter regelverkskravene på en rimeligere og enklere måte. Det må vi være åpne for – så lenge sikkerhetskravene blir ivaretatt.
– Standarder er en bærende del av norsk regelverk; er disse på plass for Barentshavet?
– Nei, her gjenstår en del arbeid – samtidig som det skjer mye. Norge har vært svært aktive innenfor utviklingen av standarder, blant annet via prosjektet Barents2020. Næringen er generelt godt i gang med å utvikle standarder knyttet til petroleumsvirksomhet i nord.
– Også ISO, gjennom gruppen ISOTC67, arbeider med seks konkrete standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet.
– Standardisering, både generelt og for nordområdene spesielt, er viktig for sikkerheten og et høyt prioritert område for Ptil.

– Samarbeid i Barentshavet har vært etterlyst av både Ptil og andre; er dette på plass ved etableringen av Basec (Barents Sea Exploration Collaboration)?
– Det er svært positivt at Basec er etablert, og at Statoil og de andre initiativtakerne valgte å åpne opp, slik at 16 operatørselskaper nå vil samarbeide om operative løsninger ved leteaktivitet i nord.
– Men samarbeidet mellom selskapene bør utvides. Konkret oppfordrer vi næringen til å etablere et tilsvarende prosjekt for utbyggings- og driftsløsninger i Barentshavet. Det vil industrien kunne tjene mye på, også sikkerhetsmessig.
Kunnskap er nøkkelen til sikker virksomhet. Ptil er opptatt av at næringen fullfører de sikkerhetsrelaterte prosjektene som er igangsatt – og jobber med å løse utestående problemstillinger.

– I forbindelse med Ptils konferanse Arctic Safety Summit i Tromsø i oktober, var vi også vertskap for det første ordinære møtet i Arctic Offshore Regulators’ Forum (AORF). Hva er det?
– AORF er et samarbeidsforum med medlemmer fra sikkerhetsmyndighetene i USA, Canada, Russland, Island, Grønland, Finland, Sverige og Norge.
– Hensikten med forumet er å diskutere og evaluere utfordringer og muligheter – for å bidra til et høyt sikkerhetsnivå for petroleumsvirksomhet i Arktis. Det vil være et viktig grunnlag for helhetlig kommunikasjon med industrien.

Les flere artikler fra Dialog: Laurbær kan du lage suppe på
– Hvorfor prioriterer Ptil å være med i AORF?
– De store, internasjonale selskapene – som Statoil, Eni, Shell og ExxonMobil – satser nå i Arktis. Disse selskapene opererer som kjent også på norsk sokkel. Det er viktig for Ptil å ha dialog med andre myndigheter om deres oppfølging av selskapenes aktivitet i arktiske områder. Erfaringsoverføring og kunnskapsdeling er poenget.
– Regulering står også høyt på agendaen. Flere av landene i AORF-nettverket vurderer for tiden sitt regelverk med tanke på aktivitet i nord.
– I Norge har vi valgt å ha et helhetlig regelverk, der de samme sikkerhetskravene gjelder for hele sokkelen. Samtidig ser vi altså at det er behov for å utvikle en del standarder spesielt rettet mot aktiviteten i Barentshavet.

Tid for tiltak
Forslag må bli til tiltak etter den store dugnadsjobben om sikkerhet i Barentshavet, mener Henrik S. Fjeldsbø i Industri Energi (IE).

Mot slutten av 2014 ble en svært omfattende rapport kalt Veien mot nord – HMS-utfordringer i nordområdene presentert av Norsk olje og gass. Arbeidet med rapporten hadde da pågått siden 2010, og mer enn 180 personer fra 62 selskaper, organisasjoner og myndigheter deltok i prosjektet.
Forbundssekretæren for HMS i fagforbundet IE mener at denne utredningen, som munnet ut i en lang rekke tema og forslag, må være sentral for det videre arbeidet med sikkerhet i Barentshavet.

Arbeidet må resultere i handling
– Vi er opptatt av at næringen jobber med utfordringene som ble definert i rapporten – og at arbeidet resulterer i handling, sier Fjeldsbø.
– Definerte problemstillinger har ingen verdi før de blir til tiltak, presiserer han.
Fjeldsbø trekker særlig fram fire områder fra Norsk olje og gass-rapporten som bør prioriteres: Kommunikasjon og værdata, telemedisin, helikopterteknologi og vinterisering.
– Vi snakker om enorme avstander i Barentshavet. Det er ikke realistisk å operere under de samme forutsetningene som i dag, fastslår forbundssekretæren.