Må si opp folk mens oppdrag venter

Permitteringsreglene som ble innført i begynnelsen av fjoråret gjør at leverandørindustrien risikerer å mangle ingeniører når Johan Sverdrup, Maria og andre utbygginger etter hvert kommer. Nå slår Norsk Industri alarm.

Under sitt foredrag på Offshore Strategikonferanse i Stavanger tirsdag gikk administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen hardt ut og advarte mot konsekvensene.

– Skremmer vekk talentene
– Først ble de innleide nedbemannet. Og så begynte de å si opp de fast ansatte. Og de 8-9000 faste som er sagt opp, er i overveiende grad ingeniører, men mange av disse går jo veldig fort inn i andre næringer, fordi det er generell ingeniørmangel her i landet. I høykonjunkturen har oljenæringa stukket av med alle ingeniørene, utdyper Lier-Hansen overfor Petro.no.

– Er det de sist ankomne som går, de man har brukt mest penger på å rekruttere? De beste hodene?

– Når man sier opp folk i en bedrift, er det ofte ansiennitetsprinsippene som gjelder, og da er de sist ansatte som går først. Det er ikke dermed sagt at det er de beste hodene. Det kan jo hende det er senioringeniører; folk som har vært i bedriften lenge, som virkelig har spisskompetansen, så jeg ville vært forsiktig med å si de sist ansatte er de beste, sier han.

– Men det er i alle fall unge talenter, ungdom som har satset på utdannelsen, og fått seg jobb i slutten av en høykonjunktur, som nå plutselig mister jobben. Og det kan jo gi et omdømmeproblem. Det kan skape inntrykket av at dette er en usikker bransje, og det kan spre seg som ringer i et vann – og det må vi forhindre. Og dette er viktig!

Regelverket svekker industrien
Lier-Hansen er tydelig på at regelverket ikke er tilpasset virkeligheten, og er i ferd med å sende oss inn i en ny situasjon hvor man mangler folk med riktig kompetanse når oppdragene kommer.

– Selv om vår konjunkturrapport viser at vi har hatt en redusert aktivitet i andre halvår 2014 og vil ha det i første halvår 2015, så ser vi at det kommer økt aktivitet: Det er ikke langt fram til vi trenger folk, sier han.

– Det er kanskje bare 7-9 måneder mellom det punktet hvor du måtte permittere, for så å ha bemanninga klar når du får nye oppdrag. Da lønner det seg å permittere, heller enn å si opp og miste den navlestrengen folkene har til moderbedriften! Men vi har nå et permitteringsregelverk i Norge som gjør det for dyrt for bedriftene å permittere. Så, istedenfor å permittere, som hadde vært det logiske, så må du si opp folk, og det er veldig uheldig.

Rammer også fagarbeiderne
Lier-Hansen er like tydelig på at det ikke bare er ingeniørmangel som kan bli resultatet av regelverksendringene.

– Dyktige fagarbeidere som sveisere, skipselektrikere etc., har blitt dyktiggjort gjennom en lang fagopplæring. Og det har vært en stor investering i fra samfunnet og ifra industrien for å få fram den kompetansen. Og da lønner det seg å ha et permitteringsregelverk som gjør det mulig å beholde kompetansen i en situasjon hvor det går 8-9 måneder til det kommer nye oppdrag. Hadde det vært helsvart; hadde det vært slik at man ikke engang så muligheten for at det kom en ny konjunktur som løfta markedet, da innser alle at vi må ha et system som fører til omstilling. Det er ikke fornuft i å la folk gå permittert i årevis, det er ikke det som er poenget. Men når alternativet til oppsigelser er å permittere i 8-9 måneder fordi oppdragene kommer, da burde vi ha valgt den. Men da må vi ha et regelverk som gjør dette mulig!

– Og hvordan skulle et slikt regelverk sett ut?

– Da skal vi tilbake til det permitteringsregelverket vi hadde fram til 1. januar 2014, og som fremdeles gjelder for fiskerisektoren!