Norsk oljeindustri er spionasjemål

I sin ”Åpen trusselvurdering 2015” har PST viet norsk petroleumsindustri relativt stor oppmerksomhet, både som teknologileverandør og som leverandør av de strategisk viktige energileveransene fra Norge.

”Fremmede staters etterretningstjenester har i mange år vært interessert i Norge som leverandør til det europeiske energimarkedet. I løpet av det siste året har norske gassleveranser til Europa fått en tydeligere sikkerhetspolitisk dimensjon. Selv når beslutningen om leveranser er tatt av private leverandører, har dette politiske implikasjoner for andre staters syn på Norge. Andre staters etterretningstjenester vil søke viktig og sensitiv informasjon knyttet til norske energileveranser og forsøke å påvirke disse. Det må også tas høyde for at andre stater i tilspissede politiske situasjoner, kan ønske å forstyrre eller skape usikkerhet rundt norsk leveransesikkerhet og leveranseevne,” sier PST i sin vurdering.

Russland farligst
PST går også langt i å peke ut hvem de anser utgjør den største trusselen:

”Statlig etterretningsvirksomhet utøves til støtte for et lands politiske, økonomiske og militære interesser, og en rekke stater må antas å utøve etterretningsvirksomhet i Norge. De to statene som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, og som samtidig har de desidert største etterretningskapasitetene, er Russland og Kina. Av disse vurderer vi russisk etterretning til å ha det største skadepotensialet for norske interesser,” sier PST, og påpeker risikoen som følger det å være med på sanksjonene mot Russland og Iran.

”Det at Norge støtter og følger opp internasjonale sanksjoner mot Russland og Iran, vil resultere i fortsatt russisk og iransk etterretningsvirksomhet. Formålet vil både være å påvirke våre myndigheters støtte til disse sanksjonene samt å undergrave og omgå praktiseringen av disse sanksjonene i Norge.”

Norsk teknologi er viktig
Som PST påpeker i sin advarselvideo om masseødeleggelsesvåpen, er norsk teknologi og -kunnskap interessante spionasjemål:

”Med utgangspunkt i omfattende forsvarsreformer vil flere stater bruke sine etterretningstjenester til å fortsette sin søken etter høyteknologi og naturvitenskapelig kunnskap i Norge i 2015. Slik avansert kunnskap og teknologi er viktig for de respektive staters omfattende militære reformer. En viktig målsetting for disse statene er å ta igjen Vestens teknologiske forsprang,” sier PST.

Arktis er hotspot
Videre er PST opptatt av å holde et våkent øye med utviklingen i nord.

”Flere stater viser interesse for blant annet næringsutvikling, naturresurser og romforskning nord for Polarsirkelen og på Svalbard. Noen stater har målsettinger og planer for aktivitet i disse områdene som er uforenlige med norske bestemmelser og norske sikkerhetspolitiske interesser,” sier PST, og advarerer:

”Det er derfor grunn til å forvente fortsatt aktivitet fra disse statenes etterretnings- tjenester til støtte for disse målsettingene.”

Se opp for konsulentene!
PST er også så vennlige at de blinker ut de områdene hvor fremmede makters etterretningsoffiserer kan finne innpass og tilgang til informasjonen de søker.

”Også i våre dager arbeider etterretningsoffiserer under dekke av å være diplomater, journalister og næringslivsrepresentanter, eller de opptrer som turister,” sier PST i vurderingen, men påpeker at etterretningstjenestene imidlertid tilpassser sine metoder til samfunnsutviklingen:

«Fremveksten av konsulentselskaper gir fremmede etterretnings- tjenester et potensielt nytt verktøy i arbeidet med å innhente informasjon og påvirke politiske prosesser,…, De siste årene har fremmede etterretnings- tjenester vist interesse for å utnytte konsulentselskaper. I dag kan norske konsulentselskaper holde sine kundelister hemmelige og dermed potensielt skjule andre staters interesser. Slike selskapers vurderinger, ressurser og kontakter
i politiske miljøer kan gi et godt grunnlag for innhenting av informasjon om norske politiske beslutningsprosesser og hvordan slike prosesser kan påvirkes. Det er ikke gitt at norske eller utenlandske konsulentselskaper vet hvem kunden egentlig er, eller hva som er formålet med et eventuelt oppdrag.”