Ny P&A –teknologi kan bli milliardmarked

Ny teknologi kan gi milliardbesparelser for norsk sokkel. Dette var budskapet fra Sintef-forsker og P&A-ekspert, Malin Torsæter under hennes foredrag på Riggkonferansen i Stavanger i går.

De mer enn 200 deltagerne fulgte nøye med da Norges kanskje ledende ekspert på feltet presenterte både antall brønner med pluggebehov, potensielle markedstall, og identifiserte teknologigapene som må fylles om ikke regningen skal bli uhåndterbar.

I forkant av konferansen gjorde Petromagasinet et intervju med Torsæter om temaet, men først litt bakgrunnsinfo:

2.134 brønner
Ferske tall fra Oljedirektoratet (OD) viser at per mars 2015 er det 2.134 brønner som en gang skal plugges på norsk sokkel. Da er kun eksisterende brønner tatt med, og ikke de mange produksjons- og injeksjonsbrønnene som kommer som følge av nye utbygginger og IOR (increased oil recovery) –tiltak på eksisterende felt.

Dette er brønner oljeselskapene er lovpålagt å plugge etter endt produksjon, og med en gjennomsnittlig pluggetid på 35 dager per brønn, betyr dette at en regning på flere hundre milliarder er på vei til rettighetshaverne – og gjennom skattefradrag – til den norske stat. Det betyr også at et gigantmarked venter på leverandørene.

Under et P&A –seminar i regi av Sintef i desember 2014 presenterte Martin Straume fra BP, leder for Norsk Olje- og gass P&A Forum et regnestykke som viser at sluttregningen for pluggeoperasjonene kan komme på NOK 876 milliarder, om eksisterende teknikk og teknologi legges til grunn.

Regnestykket var basert på at det kan være så mange som 3.000 brønner som trengs å plugges i årene framover, og at 15 rigger settes av til å drive P&A på heltid. Straumes beregninger viser at riggene vil bruke 20 år på å plugge eksisterende brønner, og nye 20 år på de 2880 nye brønnene, som vil bli boret gjennom denne 20-årsperioden (et tall basert på aktiviteten de siste tiårene). Da vil 15 rigger bruke 40 år på plugging på heltid.

Teknologiutvikling reduserer regningen
Vi har tatt en prat med Norges kanskje ledende ekspert på temaet, Sintef-forsker Malin Torsæter, for å høre hvor teknologigapene ligger – og dermed hvor inngangene til dette markedet finnes.

– Hvor mange brønner plugges på norsk kontinentalsokkel per år?

– Jeg har ikke noe eksakt tall på dette, men Statoil har opplyst offshore.no om at de plugget omtrent 20 brønner i 2014. Forhåpentligvis vil slik informasjon etterhvert bli tilgjengelig i ODs brønnstatistikk, sier Torsæter til Petromagasinet.

– Kan man si noe om hvordan dette fordeler seg mellom fixed rigs og mobile rigger?

– Plattformbrønner kan plugges ved hjelp av fast innretning, mens for havbunnsbrønner er det nødvendig å få inn en mobil rigg for å gjøre jobben. Jeg kan ikke tallfeste fordelingen for hele sokkelen, men for Statoil, som har ca. 1250 utvinningsbrønner, er det snakk om ca. 500 brønner som en gang vil trenge plugging fra en mobil rigg.

– Hvor lang tid bruker man i snitt per brønn?

– Tidsbruk for brønnplugging avhenger av hva slags type brønn det er snakk om, og hvilken forfatning den er i. For noen brønner kan man ganske enkelt sette sementplugger i fôringsrøret, mens for andre er det nødvendig å fjerne mye av de opprinnelige brønnkonstruksjonsmaterialene (stål og sement). Norsk Olje- og gass har laget et regneeksempel hvor de legger til grunn at brønnplugging tar 35 dager pr brønn. Statistikk fra Statoil viser også at de i perioden 2005-2010 brukte i snitt 35 dager på å plugge én brønn.

– Hva koster det å plugge en brønn?

– Det avhenger igjen av hva slags type brønn det er, hvilken forfatning den er i og hva slags installasjon som brukes for å plugge den. For undervannsbrønner er selvfølgelig leie av mobil rigg (og overhead) en stor kostnad, og det er mange som håper at vi etterhvert skal kunne overføre brønnpluggeoppgaver fra dyre rigger til spesialiserte skip som er billigere i drift.

Fjerning av gamle materialer dyrest
Torsæter har en klar formening av hvor i pluggeprosessen man bør sette inn støtet for å spare kostnader uten at det går utover sikkerheten.

– Hvorfor er P&A så dyrt; hva er kostnadsdriverne?

– Det er dyrt fordi vi ønsker å forsikre oss om at brønnene holder tett i et langtidsperspektiv. Hvis de opprinnelige brønnkonstruksjonsmaterialene (typisk stål og sement) er i dårlig forfatning, eller hvis det er vanskelig å bedømme hva slags forfatning de er i, vil det være nødvendig å fjerne dem for å sikre at brønnen blir helt tett etter plugging. Slik fjerning av gammelt stål og gammel sement er tidkrevende – og det krever også typisk bruk av en borerigg, sier hun. Det siste vil naturlig nok dra kostnadene i været.

Ifølge tall fra Statoil, (S.Strøm) presentert på et NODE-møte 14. august i fjor, ble 47 prosent av operasjonstiden i en P&A -operasjon brukt på å trekke casing, 24 prosent på å trippe inn og ut av brønnen, 8 prosent på milling (fresing), 6 prosent på sirkulasjon og 5 prosent på ”annet.” Bare 5 prosent av tiden gikk til selve sementeringen.

Slik kan det bli billigere
Utgangspunktet for Torsæter og hennes forskerkolleger er å prøve å finne ut hvordan pluggingen kan gjøres billigere gjennom målrettet forskning og teknologiutvikling.

– Hvordan kan vi gjøre det billigere? Hvor er teknologigapene?

– Innenfor forskning og utvikling jobbes det i hovedsak mot å spare riggdøgn på P&A -prosessen. Det ultimate målet er såkalt «rigless» P&A, hvor spesialiserte skip med dedikert mannskap kan utføre hele P&A-operasjonen, forklarer hun.

– Er det kun selskaper med svære R&D -budsjetter som har en sjanse, eller ser du rom for Petter Smart & Co?

– Det er ikke nødvendigvis de med de største budsjettene som har de beste ideene. Alle som vet hvordan brønnpluggeprosessen fungerer og som har tanker om hvordan den kan forenkles har en sjanse. Det viktigste er at eventuelle nye metoder/teknologier ikke går på bekostning av sikkerheten.

– Er det din erfaring at operatørene bruker «best available» -teknologi i praksis, eller er det rammeavtalene som avgjør?

– Siden brønnplugging er en operasjon operatørene ikke tjener penger på vil jeg tro de ønsker å ta i bruk best tilgjengelig teknologi.

– Er borekontraktører riktig organisert i forhold til å skulle løse pluggeoppgaver?

– Det kan kanskje operatørene svare bedre på enn meg.

– Trenger vi nye standarder?

Norsk regelverk er funksjonsbasert (ikke preskriptivt) og angir ikke i detalj hvordan brønner skal plugges, det påpeker kun at brønner må plugges permanent slik at de holder tett i et langtidsperspektiv. Standardene er retningslinjer som eksemplifiserer hvordan dette målet kan nås. Det er derfor viktig at standardene oppdateres etterhvert som det fremkommer ny informasjon om hvordan man best kan plugge brønner slik at de holder tett så lenge som de må.

Lovpålagt plugging
I 2014 kom det et nytt forskriftskrav i norsk regelverk om at letebrønner ikke skal forlates midlertidig i mer enn to år. Videre kreves det at utvinningsbrønner som ikke overvåkes kontinuerlig, må plugges og forlates permanent innen tre år. Det åpnes midlertid for at treårsperioden kan forlenges under forutsetning av at brønnen overvåkes.

I en artikkel på Petroleumstilsynets (Ptil) hjemmesider i forbindelse med endringen, sier sjefingeniør i fagområdet Boring og brønnteknologi i Ptil Johnny Gundersen at bakgrunnen for regelverksendringen er bedre brønnsikkerhet. Han forteller at et tilsyn med selskapenes styring av brønnsikkerhet i 2010/2011 ga indikasjoner på at det fantes midlertidig forlatte brønner hvor barrierestatus ikke var godt nok kjent. Blant annet hadde én brønn vært ”midlertidig forlatt” i 30 år. Selv om akkurat denne brønnen ikke representerte noen umiddelbar risiko, er det åpenbart at et slikt tidsrom ikke kan kalles midlertidig.

Som en følge av dette ba Ptil i 2011 selskapene om en fullstendig oversikt over midlertidig forlatte brønner og status på barrierene i disse. Oversikten viste at det i begynnelsen av 2012 fantes 193 brønner med status ”midlertidig forlatt,” hvorav 17 ble vurdert å ha svekkede barrierer i forhold til krav i regelverket.

Ptil fulgte dette opp i 2013, og ba selskapene om oppdatert status og beskrivelse av videre planer for permanent plugging av de forlatte brønnene. Konklusjonen ble at selskapene tar utfordringene med de midlertidig forlatte brønnene på alvor.

Videre minnet Ptil om at kostnadene med å foreta den permanente pluggingen blir større jo mer brønnen eldes.

– Vår oppfatning er at selskapene nå er blitt mer bevisste på kostnadsaspektet ved å plugge brønnene tidligst mulig. Sammen med forskriftskravet har dette gitt dem flere grunner til å prioritere arbeidet med å stenge ned sine midlertidig forlatte brønner permanent, sier Gundersen i artikkelen.