Oljevernberedskap og redningstjenester må stå sammen.

Når uhellet inntreffer, gjelder det å gjøre en så god jobb som mulig, på tvers av landegrenser.

Hovedbudskapet var å stå sammen om felles redningsressurser og beredskap da Kystverket sammen med Norsk Romsenter arrangerte et seminar under nordområdekonferansen Arctic Frontiers i Tromsø denne uka.

– Felles utfordringer gjør at oljevernberedskap og redningstjenester må så stå sammen i de arktiske havområdene. Vanskelige klimatiske forhold og et enormt geografisk område gjør jobben ekstra krevende. Vi vil alltid være avhengige av hverandre, forklarer beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly.

Les også beredskapsdirektørens kronikk med samme tema.

Økende sjøtrafikk i tøft klima utfordrer

I sin innledning påpekte han at porten til polområdene går i all hovedsak gjennom norske farvann. Utfordringene som beredskap må ta hensyn til, omfatter økende sjøtrafikk i arktiske områder. Her inkludert en eventuell økning i petroleumsaktiviteten i nord.

I Arktis spiller også et tøffere klima, teknologiske begrensninger og miljø inn som ekstra utfordringer opp mot både oljevern og redningsoperasjoner.

– Avtaler og samarbeid på kryss av landegrenser blir da viktig for å ha en best mulig beredskap i form av responstid og størrelse på aksjoner.

– Hva har vi kapasitet til?

Med seg i panelet under mandagens seminar var internasjonale støttespillere som Amy Merten fra Arktisk råd og Alexei Bambulyak fra Akvaplan NIVA Russia. Som bildet over viser, snakket hun til en fullsatt sal og en interessert forsamling.

Les også: Norge vil bli best på oljevernberedskap i Arktis

Merten leder Arktisk råds arbeidsgruppe EPPR (Emergency, Prevention, Preparedness and Response). Hun ser spesielt på hvordan alle de åtte arktiske landene samarbeider, både med avtaler og felles øvelser. Merten etterlyste også en mer bevisst holdning rundt hva man har kapasitet til å ta opp av olje fra sjøen.

Størst risiko i åpne havområder

Fra Bambulyak fikk seminardeltakerne en innføring i hvordan beredskap og SAR opereres fra Russland, og da spesielt langs Nordøstpassasjen. Her har en ny havnestruktur og atomdrevne isbrytere en sentral rolle i overvåkning og operasjoner. Men Bambulyak la også til at han så ingen stor økning i skipsfarten via Nordøstpassasjen i nær fremtid.

Andre innledere var Øyvind Tuntland fra Petroleumstilsynet, Jan Petter Pedersen fra Kongsberg Satellite Services og Tor Husjord fra SARiNOR.

Husjord poengterte at 80 prosent av skipstrafikken i Arktis skjer i norske områder. Her ligger også risikoen.