På tide med konsekvensutredning

Mange hevder at vi vet nok til å si nei til konsekvensutredning. Det er etter min vurdering ikke korrekt, samtidig som det formelt heller ikke er tilstrekkelig kunnskap til å kunne åpne. Prosessen knyttet til konsekvensutredningen vil avklare det spørsmålet, skriver adm. direktør Trond Slettbakk, Kunnskapsparken Nord AS, i denne kronikken. Kronikken er publisert etter avtale med Kunnskapsparken Nord AS.

AP-ledelsens forslag til kompromiss i spørsmålet om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har skapt ny oppmerksomhet om saken. Helt siden 2005 har det vært et klart flertall på Stortinget for en konsekvensutredning, men både Arbeiderpartiet (2005 og 2009) og Høyre/Fremskrittspartiet (2013) har i regjeringsforhandlinger med ulike småpartier ofret saken for å komme i posisjon.

Mindretallet på Stortinget har altså styrt petroleumspolitikken for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i 3 hele stortingsperioder. Et interessant spørsmål blir derfor om Arbeiderpartiets forslag til kompromiss, der en åpner for konsekvensutredning av den sørlige delen (Nordland VI) kan skape ny bevegelse i saken etter kommende Stortingsvalg. Det vil i tilfelle være på høy tid.

Den norske modellen

Forvaltningen av norsk sokkel mht petroleumsvirksomhet reguleres av Petroleumsloven fra 1971. Den bygger på prinsippet om at et spesifikt areal på sokkelen først kan åpnes for petroleumsrettede aktiviteter etter en beslutning i Stortinget. Behandlingen i Stortinget skjer på grunnlag av en konsekvensutredning der:

• alle tekniske, miljømessige og samfunnsmessige forhold belyses gjennom faglige utredninger og ressurskartlegginger.
• en etterfølgende åpen høringsprosess der alle interessenter, som kommuner, fylker, nærings- og interesseorganisasjoner gis anledning til å uttalelse seg.
• Regjeringen ut fra en samlet vurdering av alle utredninger og innspill, fremmer en sak for Stortinget. Dersom det foreslås at området åpnes, vil det bl.a. være knyttet krav til virksomheten for at risikoen for skader på miljø og andre næringer skal være akseptabel.

Sentralt i denne modellen er altså at det tilligger Stortinget å gjøre en samlet vurdering av om nytte, kostnad og risiko ved petroleumsaktivitet i spesifikke områder er akseptabel for miljø og samfunn.

Denne modellen har medført at norsk sokkel er tatt i bruk gradvis over 50 år, etter hvert som teknologi og kunnskap har gjort det forsvarlig. Den har også medført at flere områder ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er altså ikke korrekt at en konsekvensutredning alltid leder til en åpning.

Tidsperspektivet

Etter en eventuell åpning av hele eller deler av det aktuelle havområdet vil det igangsettes omfattende prosesser for å tildele letetillatelser, selskapene skal lete og eventuelle funn skal modnes frem til en investeringsbeslutning og utbygging. Ved en oppstart av konsekvensutredning i 2018, vil leting tidligst kunne starte på første halvdel av 2020-tallet og et funn vil i praksis først kunne være utbygd og i drift fra 2030.

Tidsperspektivet gir industrien og FoU-miljøene tid til å utvikle og tilpasse teknologi og driftsstandarder til de tilleggskrav som myndighetene har satt som forutsetning for virksomhet i området. Denne typen kunnskaps- og teknologiutvikling vil ikke skje uten at området åpnes.

Behov for ny kunnskap

Det er gjennom flere år gjort omfattende faglige delkartlegginger av de aktuelle havområdene. Den mest omfattende kartleggingen er presentert i Kunnskapsinnhentingsrapporten fra 2012. Flere forhold ved denne må oppdateres og utdypes i en konsekvensutredning. Dette gjelder for eksempel:

• Forståelse av reelle effekter av eventuelle utslipp og avbøtende tiltak på ulike geografiske områder
• Kartlegging av reservoartekniske forhold som er helt avgjørende for å vurdere sannsynlighet og konsekvens ved eventuelle utslipp.
• Operative krav til petroleumsvirksomhet i områdene og fremtidig teknologiutvikling

Vinne kampen om arbeidskraft

Det er mye positivt som skjer i Nord-Norge for tiden og økonomien i landsdelen vokser raskere enn landsgjennomsnittet. Men i det store bildet har vi en stor utfordring.

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge utga en spesialutgave i 2016 om befolkningsutviklingen i nord. Hovedkonklusjonen i rapporten er at landsdelen taper terreng. I 1951 hadde Nord-Norge 12 % av landets befolkning, mens tilsvarende andel i 2016 var 9 %. Spesielt taper vi når det gjelder andel unge voksne (16-29 år).

Lavest befolkningsvekst er det i Nordland, som er landsdelens største fylke både i folketall og næringsvirksomhet.

Utviklingen i folketall og aldersfordeling kan ikke fortsette som nå. Vi må satse på næringer som skaper nye og attraktive arbeidsplasser som gjør at Nord-Norge vinner kampen om kompetent arbeidskraft. Vi konkurrerer ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

Petroleumsnæringen vil i overskuelig fremtid være en motor for vekst og etablering av attraktive arbeidsplasser, men vi må satse på mange næringer. Sjømat, reiseliv, kultur, fornybar energi, landbasert industri, statlige kompetansearbeidsplasser er andre eksempler.

Den offentlige debatten preges i altfor stor grad av holdninger om at vi må velge mellom ulike næringer og av at Nord-Norge er svært sårbart og helst skal beholdes urørt og eksotisk. Det er et farlig blindspor. Vi trenger nye holdninger, gode politiske beslutninger og et skikkelig krafttak for å snu trenden.

Nyhetsbrev fra Petro.no