Snøhvit-feltet har en levetid på 21 år

Gass-kondensatfeltet Snøhvit skal i løpet av sin levetid injisere og lagre 23 millioner tonn CO2, og feltet antas å være i drift fram til 2036.

Det skriver Statoil i en søknad om lagring av CO2 på Snøhvit-feltet.

Injeksjonsraten vil følge raten av produsert naturgass, og vil være om lag 730.000 tonn per år, fallende til 14.000 tonn per år mot slutten av feltets levetid. Ifølge Statoil har Snøhvit lagret CO2 tilsvarende utslippet til 280.000 biler årlig, helt siden lagringen startet april 2008.

Kildene til injisert CO2 på Snøhvit er i dag utskilt fra naturgassen fra Snøhvit og Albatross som inneholder 5 til 8 prosent CO2. CO2 fra fødegassen fjernes, komprimeres og injiseres i vannsonen i Stø-reservoaret. Rundt 700.000 tonn CO2 fjernes hvert år fra fødegassen ved full produksjon.

Ifølge Statoil brukerer de seismikk regelmessig for å overvåke CO2-lagring. Det har de samlet inn i 2 dimensjonal (2D), 3 dimensjonal (3D) og 4 dimensjonal (4D) form.

Les også: Fremtiden ligger i Barentshavet

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Snøhvit: Den første utbyggingen i Barentshavet

Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet, og den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten, ifølge Statoil.

Snøhvit-feltet er et gass-kondensatfelt med en underliggende oljesone, og omfatter Snøhvit-, Albatross- og Askeladd-strukturene. Godkjent PUD for gassressursene inkluderer havbunnsrammer for 19 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO2. Albatross produserer fra en brønnramme med tre produksjonsbrønner. I tillegg injiseres CO2 i en CO2 injeksjonsbrønn på F-segmentet. Snøhvit-utbyggingen omfatter havbunnsinstallasjoner, flerfasetransport av gass og kondensat i rørledning til land på Melkøya, prosessanlegg for produksjon av LNG, kondensat og LPG. Anlegget ble satt i drift i 2007.

Hammerfest LNG mottar rikgass fra Snøhvit-feltet, og omfatter flere funn og forekomster i Askeladd- og Albatross-strukturene i tillegg til Snøhvit som ligger i blokkene 7120/6-9 og 7121/4-7 i Barentshavet i den sentrale delen av Hammerfestbassenget.

Overvåking av brønner og styring av ventiler offshore skjer fra landanlegget. Den ubehandlede brønnstrømmen transporteres gjennom en 143 kilometer lang rørledning til LNG-anlegget på Melkøya for behandling. På Melkøya blir gassen prosessert og nedkjølt til flytende form (LNG). Produktene skilles ved destillasjon på ulike temperaturintervaller og føres til lager på separate tanker før eksport. Utskilt CO2 fra brønnstrømmen sendes i retur til feltet, og injiseres i Stø-formasjon. LNG, kondensat og LPG skipes til markedet.

Rettighetshavere i Snøhvit-lisensen, PL 099, er operatøren Statoil Petroleum AS med en eierandel på 20,5 prosent, samt partnerne Total E&P Norge AS (37,5 prosent), Petoro AS (30 prosent) og GDF SUEZ E&P Norge AS (12 prosent).

For mer informasjon om muligheter i nord, sjekk ut Leverandørindustriens Nordområdekonferanse 2015 i Narvik (17.) 18.-19. november.

Les også: Holder fast på Snøhvit-planen

Snøhvit-feltet.