Statoil: Åsgard-prosjekt utsatt

Den opprinnelige Åsgard-planen var at driften skulle være i full gang i løpet av første halvår, skriver NTB.

Nå er oppstart utsatt til tredje kvartal, og senest innen utgangen av september, skriver Stavanger Aftenblad.

Prosjektet har kostet NOK 18 milliarder. For første gang i historien skal en gasskompressor plasseres på havbunnen i stedet for over havoverflaten. Det skal gi større og raskere utvinning.

– Dette er helt ny teknologi som settes i drift for første gang, og vi er komfortable med at det tar litt lengre tid enn først antatt. I sluttfasen av prosjektet er vi mest opptatt av kvalitet. Vi vil bruke den tiden vi trenger for å være sikre på at installasjonsarbeidet blir gjennomført best mulig, sier informasjonssjef Morten Eek i Statoil til Sysla.

Bakgrunnen for den nye teknologien er at trykket i reservoarene faller etter år med produksjon. Åsgard havbunns gasskompresjon skal realiseres i 2015, og er et viktig tiltak for å levere volumer på eksisterende felt på norsk sokkel, ifølge Statoil.

Teknologien øker utvinningen fra Mikkel og Midgard med rundt 282 millioner fat oljeekvivalenter.

(Artikkelen fortsetter under videosnutten.)

Åsgard havbunns gasskompresjon

Sikrer høy gasstrøm

Gassreservoarene Midgard og Mikkel på Åsgard-feltet er bygget ut med havbunnsinstallasjoner. Brønnstrømmen blir sendt i felles rør til Åsgard B-plattformen henholdsvis 50 og 70 kilometer unna.

Analyser viser at mot slutten av 2015 er trykket i reservoarene for lavt til å unngå ustabil strømning og opprettholde høy produksjonsprofil fram til Åsgard B. Kompresjon gir drivkraft som er nødvendig for å sikre høy gasstrøm og utvinningsgrad.

(Artikkelen fortsetter under videosnutten.)

Her er den 1.800 tonn tunge rammen for Åsgard havbunns gasskompresjon på vei fra verftet i Egersund mot Åsgard-feltet, 18. juni 2013.

Skal være energieffektivt

En stor havbunnsstruktur med to kompressorer, pumper, væskeutskiller og kjøler skal settes ned på havbunnen nær brønnhodene på Midgard.

På Åsgard vil kompressorer for tørrgass brukes. Gass og væske skilles før gassen komprimeres. Etterpå blir gass og væske blandet I samme rørledning før transporten til Åsgard B.

Jo nærmere brønnen man foretar kompresjon, desto høyere blir effekten og produksjonsraten, ifølge Statoil. Ved å utføre kompresjon på havbunnen får man gevinster i form av bedre energieffektivitet.

Statoil: Et krevende teknologiprosjekt

Åsgard havbunns gasskompresjon er et av de mest krevende teknologiprosjekter rettet mot økt utvinning, ifølge Statoil.

Selskapet begynte å teste teknologien ved K-lab på Kårstø så tidlig som 2008. K-lab klargjøres nå for å teste en fullskalamodell under vann, hvor man også skal simulere kraftsystemet som skal gå fra Åsgard A til kompressorene på havbunnen.

Rettighetshaverne i Åsgard-feltet er operatøren Statoil Petroleum AS (34,57 prosent), samt partnerne Petoro AS (35,69 prosent), Eni Norge AS (14,82 prosent), Total E&P Norge AS (7,68 prosent) og ExxonMobil Exploration & Production Norway AS (7,24 prosent)

Åsgard-feltet