Statoil brøt regelverket på Sleipner

Ptil fant ni regelverksbrudd og fire områder med forbedringspotensiale på Sleipner etter å ha gjennomført tilsyn med Statoil og deres styring av beredskap, materialhåndtering og vedlikehold av løfteutstyr.

Målet med tilsynsaktiviteten, som ble gjennomført i perioden 11. til 13. august 2015 hos Statoil og om bord på Sleipner, var å bekrefte at Statoil ivaretar kravene i regelverket som dreier seg om styring og ledelse av materialhåndtering, teknisk tilstand på løfteutstyr og selskapets styring av vedlikehold for løfteutstyr,  planlegging og utførelse av løfteoperasjoner samt læring og forbedringer etter tidligere løftehendelser på Sleipner.

Kravene i regelverket er ikke ivaretatt, ifølge en Ptil-rapport.

Les også: Statoil svikter HMS-styringen på Heimdal

Ni regelverksbrudd for Statoil

Resultatet var at det ble registrert ni regelverksbrudd og fire forbedringspunkter knyttet til tekniske mangler på offshorekraner, at det ikke er montert lastestoppere/bumpere på to lastedekk, mangel på planlegging av «ad hoc» løfteoperasjoner og at en MOB-båt er plassert i delvis blindsone for en offshorekran.

Det ble funnet regelverksbrudd knyttet til:

• Utilstrekkelig styring i Statoil vedrørende kontinuerlig forbedring av HMS, også etter uønskede hendelser.
• Mangelfull vedlikehold av offshorekranene.
• Mangler ved overvåking av ytelse og teknisk tilstand på offshorekranene.
• Tre kraner på Sleipner A og én kran på Sleipner R som er utsatt for varmepåvirkning fra eksosrør.
• Manglende tennkildekontroll på dieselmotorer. Dieselmotorene på offshorekranene har eksoskanaler uten kjøling.
• Mangelfullt vedlikehold av ståltau.
• Mangelfull kompetanse for inspeksjon av ståltau.
• Tilrettelegging av arbeidet til fagansvarlig for logistikk – arbeidsområdet er for stort.
• Trening av beredskapspersonell.

Les også: Kranulykke på Goliat kunne ha ført til døden

Et stort gassknutepunkt

Sleipner, i PL029 og PL046, er knutepunkt for prosessering og distribusjon av gass, og omfatter gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest.

• Sleipner Øst startet leveranser i oktober 1993.
• Sleipner Vest startet leveranser i august 1996.
• Gungne og Loke er satelittfelt til Sleipner Øst i Nordsjøen.
• Alfa Nord er en satellitt ved Sleipner Vest.

Sleipner er den nest største gassmaskinen i Nordsjøen, etter Troll, og omtales som et stort gassknutepunkt. Stadige oppgraderinger, tilknytninger av andre felt som Sigyn og Volve, og oppkoplingen mot Troll og Ormen Lange sørger for dette.

Den 23. august 1991 – kort tid før dekket og betongunderstellet til «Sleipner A» skulle koples sammen – sank understellet på over 200 meters dyp i Gandsfjorden ved Stavanger. Konstruksjonsfeil var årsaken. Norwegian Contractors bygde et nytt understell i rekordfart, slik at feltet kunne starte gassleveranser som avtalt fra 1. oktober 1993.

Statoil Petroleum AS er operatør i Sleipner Øst og Vest med en eierandel på 59,6 prosent og 58,3 prosent. Øvrige rettighetshavere er ExxonMobil Exploration & Production Norway AS (30,4 prosent og 32,2 prosent) og Total E&P Norge AS (10 prosent og 9,4 prosent).

Les også: Statoil utsetter bygging av Valemon-kontrollrom

Sleipner-feltet