Statoil: Radikale grep trengs om 2-gradersmålet skal nås

Selv om landene oppfyller selvpålagte forpliktelser og de energipolitiske ambisjonene som er presentert fram mot klimatoppmøtet i Paris i 2015, er det ikke er tilstrekkelig for å begrense globale klimagassutslipp og slik oppfylle 2-gradersmålet, slår Statoil ”Energy Perspectives” –rapport fast.

Rapporten, utarbeidet av Statoils analytikere med ansvar for makroøkonomi, energimarkeder og klima, under ledelse av sjeføkonom Eirik Wærness, er basert på modeller og rammeverk som selskapet bruker i forbindelse med langsiktige analyser av energimarkedene. Den gir en faglig beskrivelse av mulige utviklingsbaner for verdensøkonomien, internasjonale energimarkeder og energirelaterte klimagassutslipp fra Statoils perspektiv, og har blitt publisert årlig siden 2011.

 – Uten en kursendring vil alle tape

– Verdens befolkning øker, flere mennesker blir en del av middelklassen og behovet for energi vokser. Samtidig er en fortsatt økning i CO2-utslippene knyttet til den samme velstandsutviklingen ikke bærekraftig på lang sikt. Uten en kursendring vil alle tape, også olje- og gassindustrien, sier Wærness på selskapets hjemmesider.

– Konsekvensene av klimaendringer vil ramme økonomisk utvikling og velferd for alle, uansett næring og geografi. I årets analyser har vi derfor nedjustert anslagene for økonomisk vekst mot 2040 i de scenariene som ikke oppfyller 2-gradersmålet. Vår analyse stopper i 2040, men de negative konsekvensene av klimaendringer i slike scenarier vil kunne bli sterkere i de påfølgende tiårene, legger han til.

Konsersjef Eldar Sætre påpeker i samme sak at Statoil legger til grunn en rekke analyser i selskapets strategiske kommersielle vurderinger.

– Statoil støtter arbeidet for å nå 2-gradersmålet, og vi legger til grunn at karboneffektivitet vil være et viktig konkurransefortrinn i vår industri, sier han.

Dagens kurs ikke nok

I rapporten presenteres tre forskjellige scenarier, dette for å illustrere usikkerheten i langsiktige fremskrivninger. Analysen tar ikke stilling til hvorvidt det ene scenariet er mer sannsynlig enn det andre.

Det første er Reform, som tar utgangspunkt i at landene oppfyller selvpålagte forpliktelser og energipolitiske ambisjoner som er presentert fram mot klimatoppmøtet i Paris i 2015. Scenariet bygger på en vesentlig forbedring i energieffektivitet, slik at samlet energiforbruk i gjennomsnitt vokser med 0,9 prosent pr år, mens økonomien vokser med 2,8 prosent årlig, litt mindre enn i de siste 20 årene. Scenariet viser en svært liten vekst i kullforbruket i verden og sterk vekst i ny fornybar energi. analysen viser at endringene ikke er tilstrekkelige for å begrense globale klimagassutslipp og slik oppfylle 2-gradersmålet.

Det radikale

Scenariet som beskriver en sammensetning av store endringer som er nødvendig for å oppfylle 2-gradersmålet, kalles Renewal. Det viser at målet kan nås, men det vil kreve en betydelig og rask omlegging av energibruken, særlig innen transport og elektrisitetsproduksjon.

Scenariet beskriver i 2040 et bærekraftig energisystem der globale CO2-utslipp er redusert med 39 prosent fra 2012, og ytterligere på vei ned, gjennom enda større forbedringer i energieffektivitet og sterk økning i ny fornybar energi, først og fremst på bekostning av kull. Scenariet inneholder også sterkere vekst i atomkraft og større innslag av karbonfangst og -lagring enn Reform-scenariet.

Oljeetterspørselen går moderat ned, mens gassandelen øker noe. Global gassetterspørsel øker med vel 15 prosent. Global oljeetterspørsel går noe ned, til knapt 80 millioner fat per dag, sammenlignet med det globale dagsforbruket på rundt 90 millioner fat i dag. På grunn av fallende produksjon i dagens oljefelt vil det derfor være behov for 50-60 millioner fat ny olje i produksjon for å dekke etterspørselen.

Konfliktvarianten

Et tredje scenario, Rivalisering, beskriver en verden dominert av konflikter, maktkamp og manglende evne til å løse felles utfordringer. Scenariet skisserer en mer polarisert og uorganisert verden, og har lavest global økonomisk vekst, høyest forbruk av kull og lavest vekst i ny fornybar energi.

Analysen viser at en slik utviklingsbane heller ikke vil bidra til at 2-gradersmålet nås, til tross for at energiforbruket i 2040 er lavere enn i Reform.

 De harde fakta

Tabellene under viser hvordan den økonomiske veksten, og energimixen vil se ut i de forskjellige scenariene.

Kilde: Statoil.com, ”Energy Perspectives 2015”

Se Wærness presentere rapporten: