Statoil regner med drift på Sleipner i 17 år til

Det kommer fram i en ny Statoil-søknad for lagring av CO2 i utsiraformasjonen ved Sleipner-feltet.

Gassfeltet Sleipner har injisert og lagret mer enn 10 millioner tonn CO2 i Utsira-reservoaret siden 1996, og det er med gjeldende planer for feltet at Sleipner-feltet antas å være i drift fram til 2032. Ifølge Statoil utgjør CO2-mengden mer enn den samlede norske bilparken slipper ut på to år.

Ut feltets levetid regner selskapet med å injisere 4 millioner tonn CO2. Injeksjonsraten vil følge raten av produsert naturgass, og vil være ca. 0,7 millioner tonn i 2015, fallende til 0,01 millioner tonn per år mot slutten av feltets levetid. Maksimalt volum for CO2-injisering er satt til 25 millioner tonn.

Kildene til injisert CO2 på Sleipner er i dag utskilt fra naturgass produsert på Sleipner- og Gudrun-feltet. Fra 2020 er det forventet at CO2 utskilt fra naturgass produsert på Alfa Sentral-feltet også skal injiseres på Sleipner. Fram til 2031 blir CO2-bidraget fra Alfa Sentral satt til 1,5 millioner tonn.

Ifølge Statoil skal overvåkingen av CO2-lageret utføres med 4D-seismikk, basert på at metoden gir god mulighet for oppdagelse av lekkasje. Neste innsamling av seismikk gjennomføres i 2016.

Les også: Statoil i UK: Alfa Sentral kobles opp mot Sleipner-anleggene

Statoil sitt store gassknutepunkt

Sleipner, i PL029 og PL046, er knutepunkt for prosessering og distribusjon av gass, og omfatter gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest.

• Sleipner Øst startet leveranser i oktober 1993.
• Sleipner Vest startet leveranser i august 1996.
• Gungne og Loke er satelittfelt til Sleipner Øst i Nordsjøen.
• Alfa Nord er en satellitt ved Sleipner Vest.

Sleipner er den nest største gassmaskinen i Nordsjøen, etter Troll, og omtales som et stort gassknutepunkt. Stadige oppgraderinger, tilknytninger av andre felt som Sigyn og Volve, og oppkoplingen mot Troll og Ormen Lange sørger for dette.

Den 23. august 1991 – kort tid før dekket og betongunderstellet til «Sleipner A» skulle koples sammen – sank understellet på over 200 meters dyp i Gandsfjorden ved Stavanger. Konstruksjonsfeil var årsaken. Norwegian Contractors bygde et nytt understell i rekordfart, slik at feltet kunne starte gassleveranser som avtalt fra 1. oktober 1993.

Statoil Petroleum AS er operatør i Sleipner Øst og Vest med en eierandel på 59,6 prosent og 58,3 prosent. Øvrige rettighetshavere er ExxonMobil Exploration & Production Norway AS (30,4 prosent og 32,2 prosent) og Total E&P Norge AS (10 prosent og 9,4 prosent).

Les også: Statoil brøt regelverket på Sleipner

Sleipner-feltet