Vestlandsindeks: Bunnen er nådd – men når kommer oppturen?

Vestlandsindeks 3/2016 viser for første gang på over to år en positiv utvikling, og er på sitt høyeste nivå siden andre kvartal i 2015, melder NTB.

Bunnen er trolig nådd for norsk økonomi, men investeringstakten er fortsatt for lav.

Vestlandsindeks er en temperaturmåler på Vestlandet utarbeidet av Sparebanken Vest i samarbeid med Respons Analyse. I denne tredje undersøkelsen for i år har indeksen også sett på investeringer, kredittilgang, og skattetrykk.

Skattenivået et hinder

Bedriftene melder om god kredittilgang, men likevel uteblir investeringene. Bedriftslederne på Vestlandet opplever at skattenivået er et hinder for økte investeringer og fremtidig vekst.

– Skal vi skape en varig vekst ut av denne brytningstiden er vi avhengig av å øke investeringene i fastlandsbedriftene for å ta unna for fallet i petroleumsinvesteringene, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest, som tirsdag 13. september presenterer hovedfunnene i siste Vestlandsindeks for finansminister Siv Jensen under et Perspektivseminar på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

– Fastlandsinvesteringene har vært lave helt siden finanskrisen. Lavere renter, en ekspansiv finanspolitikk og bedret etterspørsel ser imidlertid ikke ut til å være nok til å løfte investeringene i fastlandsbedriftene. Bedriftene som har svart i Vestlandsindeksen er tydelige på at selskapsskatten også må reduseres for at vi skal lykkes med omstillingen, sier Fresvik.

Hun stiller videre spørsmål ved om optimismen blant ikke-olje- og gass-relatert næring vil gi tilstrekkelig impuls på økonomien regionalt i forhold til å ta unna fallet i petroleumsinvesteringene.

– For å sette det på spissen ønsker vi ikke at statens midlertidige stimulanser skal være innrettet slik at de redder bedrifter som egentlig ikke er langsiktig levedyktige. De offentlige tiltakene bør heller være av en strukturell karakter slik at de mest konkurransedyktige bedriftene kommer seg over kneiken. Kapasitetsutfordringene som kjennetegnet Vestnorsk næringsliv før oljeprisfallet er snudd til overkapasitet. Seks av ti bedrifter svarer i siste Vestlandsindeks at de ikke ville hatt kapasitetsutfordringer med å møte økt etterspørsel. Dette indikerer at det kan ta noe lenger tid før vi ser en varig og større oppgang i både sysselsetting og investeringer selv om flere piler peker i riktig retning, forteller Fresvik.

Ønsker lavere selskapsskatt

Hele 58 % av bedriftslederne sier at dersom skattenivået reduseres vil de benytte midlene til å investere mer. Skattetypen som flest bedriftsledere ønsker at skal reduseres er selskapsskatten. Det svarer nærmere 55 % av bedriftene, og det til tross for at selskapsskatten ble redusert i 2016 til 25 % fra 27 % med indikasjoner for ytterligere reduksjon i 2018.

– Ikke overraskende er det de yngste bedriftene under to år som i høyest grad responderer på at redusert skattetrykk ville medført økte investeringer. To av tre vestlandsbedrifter yngre enn 3 år ville økt investeringene som følge av eventuelt redusert skatt. Når vi vet at fremtidens verdiskapning i større grad skal komme fra flere av disse virksomhetene, er dette et viktig signal, uttrykker Fresvik.

– En annen interessant observasjon er at det er i bedrifter hvor den største eieren er en familie at flest svarer de ville benyttet sparte skattekroner til å investere mer. Flere av de mest fremgangsrike bedriftene på Vestlandet i dag er nettopp familie-eide, sier hun.

Ser man på hele utvalget svarer 23 % at de ville redusert langsiktig gjeld og 14 % ville benyttet sparte skattekroner til å øke utbyttet.

Rogaland over det verste?

Det er spesielt mindre og mellomstore selskaper som ikke er eksponert mot olje- og gass næringen som er mest optimistiske i tredje kvartal. Veksten kommer likevel fra fylkene Rogaland og Møre og Romsdal som i større grad er eksponert mot næringer innen olje- og gass. Fresvik tror dette kommer av at oljeprisen har sluttet å falle, kostnadene er mer under kontroll og kronekursen holder seg svak.

– Rogaland økte resultatindeksen fra 52,5 poeng i andre kvartal til 57,6 poeng i tredje kvartal som er den sterkeste målingen siden første kvartal i 2015. Indeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og bedrifter i fylket rapporter om høyere etterspørsel, økt sysselsetning og lønnsomhet. Vi har lov til å håpe at Sør-Vestlandet nå er over det verste, sier Fresvik.

Økt tro på fremtiden

Forventningsindeksen viser de samme trendene som resultatindeksen, og alle fylkene ser ut til å bli mer optimistisk enn i forrige periode. Hovedårsaken er troen på økt etterspørsel, lønnsomhet og mer stabilt arbeidsmarked. Hordalandsbedriftene melder om noe svakere sysselsetting, men positiv etterspørsel og lønnsomhet de siste tre månedene. For de neste seks månedene peker alle underindeksene i positiv retning utenom sysselsetting.

– Samtidig er det en styrke for Vestlandet at vi har en stor tetthet av privateide små- og mellomstore bedrifter med tett relasjon mellom eiere, ledere og ansatte. Historisk sett, og også denne gangen, ser vi flere eksempler på at dette har medført løsninger som i større grad har muliggjort å holde på høykompetanse ansatte gjennom nedgangstidene, avslutter Fresvik.