Det er hyggelig at det relativt nye industridebattmagasinet, På Spissen, i løpet av kort tid klarer det de hadde satt seg som mål: Å skape debatt. Det er blant de viktigste oppgavene til pressen. Oppslaget i utgave 2 av magasinet klarte dette. Før lanseringen av bladet, ble utgivelsen behørig omtalt i Aftenbladet. På releasedagen, mandag denne uken, hadde samme avis sitt hovedoppslag basert på oppslaget i På Spissen. Nemlig påstanden om at Helge Lund er ”en godt betalt slakter” .

Under releasen ble det invitert til debatt, der både Oljedirektoratet, stortingspolitikere fra Høyre til SV, samt statskanal og andre medier var representert, enten i salen eller i panelet. Senere på dagen var slaktingen av Statoil tema på Dagsnytt atten , med Hongset som gjest i studio.

At en tidligere informasjonssjef i Statoil, skjønnlitterær oljeforfatter og nå redaktør går åpent ut med kritikk av Statoil-sjefen, er bra for debatten. Men jeg har på følelsen av at Hongset bommer delvis i sin kritikk.

Det er et par sentrale temaer i kritikken fra redaktøren. Det ene er at Statoil ”legger alle eggene i en kurv”, ved å selge ut pølse- og bensinstasjonene, samt den petrokjemiske industrien til utlandet. Den andre er Helge Lunds bonusordning, en ordning Hongset mener er feil, fordi han får bonus for å snevre inn antall arbeidsplasser i Norge ved å fase ut til utlandet.

– Han burde få bonus for å skape flere arbeidsplasser, ikke færre, sa Hongset under Dagsnytt atten-sendingen.

– Jeg snakker i en mikrofon som er laget av plast, jeg har øretelefoner laget av plast og kulepenner av plast. Plastindustrien i dag er mellom fem og seks ganger større enn aluminiumsindustrien i verden, sa Hongset på radioen. Dette poenget, kombinert med Statoils historie som har operert langs hele verdikjeden frem til nå, trakk han også frem under debatten på lanseringen av magasinet.

– Er du bekvem med dette, spurte han en av debattantene, Arbeiderpartiets Tore Nordtun.

– Jeg er ikke ubekvem i hvert fall, svarte Nordtun.

Så var den ene spikeren i kista satt.

– Jeg synes vi skal overlate dette til de som kan det, sa Erlend Jordal, Høyres debattant.

Der var den andre spikeren satt.

– Statoil burde ha solgt bensinstasjonene mye før, sa professor Lasse Lien til Aftenbladet.

– Det Statoil gjør er riktig. I de fleste sammenhenger er det nødvendig å spesialisere seg for å bli god. Det er sjeldent at folk driver med fotball og basketball på høyt nivå samtidig. Hvis Statoil er et fotballag, mener jeg kanskje at bensinstasjoner er mer basketball, sa den samme Lien på Dagsnytt atten.

Ok, kanskje en rusten spiker, men likevel en spiker.

– Om Statoil, i tillegg til olje og gass, også var i pizza- og møbelindustrien, og solgte seg ut av pizza og møbel, så hadde professoren hatt et godt poeng. Men man skal ikke sammenligne Statoil med pizzaselskaper, men andre oljeselskaper. De andre store har fortsatt holdt på hele verdikjeden, sa Hongset, og slo den ene kortsiden av kisten åpen igjen.

For Hongset, og også Industri Energi-leder Leif Sande, har et poeng i at dersom Statoil har flere virksomheter, har man også større muligheter til å klare seg gjennom oljeprissvingninger. Eller som Leif Sande uttrykte seg i Aftenbladet; ”en tømmerstokk kan enten brennes, eller brukes til å bygge hus. Statoil er kun ute etter å brenne stokken”.

Å selge ut bensin- og pølsestasjonene var ganske sikkert riktig av Statoil. Om petrokjemisk industri er det verdt å merke seg begge sider av saken, både Hongset og Lien sine versjoner.

Der Hongset dog bommer, er ved kritikken av Helge Lunds bonusordning. Både i dette argumentet, og i de andre argumentene, hviler det en slags nostalgi fra da Statoil ble ”etablert av fremsynte politikere i 1972 som skulle operere langs hele verdikjeden”. Det jeg tror glemmes fra redaktøren sin side, er at Statoil i ettertid faktisk har blitt et børsnotert internasjonalt selskap. Sett i en norsk sammenheng tjener Statoil-sjefen åpenbart godt. Ser man i en internasjonal sammenheng, og sammenligner med selskaper av samme størrelse og betydning, som vil være det mest naturlige, er nok ikke Helge Lund den best betalte ”slakteren”. Dessuten, Lund har selv påpekt at det er baking av brød han kan best .

Mest sannsynlig dreier denne kritikken, samt kritikken av Statoils rendyrking av oppstrømsaktiviteten, en slags fornektelse av at selskapet, etter min mening, tør å være fremsynte, både med tanke på rendyrking av oppstrømsaktiviteten, og spesielt med tanke på den eksplisitt uttrykte satsingen på fornybar energi, en satsing Helge Lund helt tydelig har understreket.

Der man burde ha kritisert Statoil-sjefen, var i pensjonssaken som førte til fjorårets sokkelstreik . Symboleffekten hadde vært sterk dersom Lund i det minste hadde gått med på samme pensjonsdeal som hans ansatte ble tvunget til, uansett om han har en personlig avtale.

Men selv om noe av Hongset sin kritikk bommer, er ikke poenget alltid hva man mener, men at man våger å mene noe. Og det har han gjort. Må det fortsette slik.