AEO lager droner for overvåkning i Arktis

Overvåkningsteknologi bestående av satellitter og førerløse fly utvikles i Tromsø, under forskningsprosjektet Arctic Earth Observation.

Det skriver Forskningsrådet.

I Arktis er det ikke annet enn hav og is så langt øyet kan se. Data fra satellitter gir en grov oversikt over isforholdene, men det gir ingen oversikt over eksisterende isfjell og isryggenes tykkelse. Prosjektleder for Arctic Earth Observation (AEO), Rune Storvold, mener at usikkerhetens dager kan være talte.

Bilder fra førerløse fly, kombinert med satellittdata, kan til sammen gi et oversiktlig bilde av forholdene.

AEO-prosjektet ledes av Northern Research Institute (Norut) og består av universitets- og høgskolemiljøer, forskningsinstitutter, kommersialiseringsaktører og bedrifter som Kongsberg Satellite Services og Spacetec. Rundt 30 forskere og studenter er engasjert i prosjektet.

Gir bedre data
Det viktigste for forskerne er å utvikle analysemetoder for informasjon innhentet via satellitter og droner. De skal utvikle modeller som kan forutsi spredning og konsekvenser av luftbårne utslipp. Data innhentet via satellitter og droner sammenliknes for å forutsi spredningsforløp. Forskerne i AEO har vært med på å utvikle og bygge flyene. De største flyene bygges i komposittmateriale, og produseres i Slovakia av et delvis norsk eid selskap, mens Norut setter sammen flymaskinen, avionikk og kommunikasjonssystemene. Prosjektet utvikler også instrumenter som kan brukes i de ubemannede flyene og analysemetoder som gjør at kundene kan nyttegjøre dataene som samles inn. Med dronene blir kvaliteten på dataene som samles inn bedre enn det er mulig å oppnå med satellittdata alene.

– Bruk av droner er særlig aktuelt i arktiske strøk. Det er svært store områder som skal dekkes. Skulle det gjøres med bemannede fly, ville det være svært kostbart og mer risikabelt, sier Rune Storvold.

Å finne riktig led i drivisen er bare ett av mange bruksområder. På oljevernøvelsene Barents Solution ved Berlevåg og Nautilus ved Rørvik er dronene testet for å skaffe oversikt over de simulerte utslippene. Et 32 kilo tungt fly med vingespenn på 3,8 meter og et 3 kilos fly på 2.1 meter; det hele spekket med elektronisk utstyr og kameraer. Flyene skytes ut med katapult og styres i starfasen av en pilot på bakken, siden overtar autopiloten etter en forhåndsbestemt flyrute. Hvert andre sekund tok flyet høyoppløselige bilder.

– Vi fikk meget positive signaler fra øvingsledelsen. Dataene som flyene samlet skaffet en viktig situasjonsforståelse under øvelsen, sier Storvold.

Interesse blant store oljeaktører
Prosjektet er inne i sitt fjerde av åtte år. Det har en årlig ramme på 13 millioner kroner hvorav 10 millioner kommer fra Norges forskningsråd gjennom Forskningsløft i Nord.

– Uten den langsiktige støtten fra Norges forskningsråd hadde dette ikke vært mulig å gjennomføre. Vi er verdensledende på den kunnskapen vi utvikler, og det er stor interesse i fra mange hold, blant annet fra store aktører i oljebransjen, avslutter Storvold.