Hele ledelsen i LO sto bak Gerd-Liv Valla og mente at Ingunn Yssen burde fjernes som leder av internasjonal avdeling i LO, ifølge sluttprosedyren fra Vallas og LOs advokat.,NTB
Advokat Håkon Blekens 111 sider lange «innspill til en prosedyre» ble aldri tatt med i granskingsrapporten fra Fougner-utvalget som førte til at Gerd-Liv Valla gikk av som LO-leder 9. mars.
I rapporten går det ifølge Dagsavisen fram at en samlet LO-ledelse, med nyvalgt leder Roar Flåthen, førstesekretær Ellen Stensrud og LO-sekretær Rita Lekang inkludert, var enige om at det eneste som kunne løse flokene ved internasjonal avdeling var at Ingunn Yssen fratrådte sin stilling.
Famlet i blinde
Ifølge Blekens prosedyre skal LO så sent som i november i fjor ha «famlet i blinde» og ikke klart å forstå hva Yssens anklager mot Valla og LO gikk ut på.
At hele LO-ledelsen allerede før saken sprakk skal ha vært enige om at Yssen overhodet ikke fungerte i jobben, er i tråd med Vallas versjon.
Gjennom hele Vallas prosedyre legger Bleken vekt på at Yssen selv må ta skylden for at hun opplevde det som vanskeligere og vanskeligere å jobbe i LO.
Utelatt
Ifølge Klassekampen var Yssens retur fra svangerskapspermisjon høsten 2005, en medvirkende årsak til at Øystein Gudim sluttet som seksjonsleder for internasjonal solidaritet ved avdelingen.
Dette forklarte Gudim for Fougner-utvalget, men Gudims forklaring er ifølge Bleken-skrivet ett av flere ufordelaktige vitneprov om Yssen som ikke er med i Fougner-rapporten.
Kolberg-kritikk
Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg må tåle krass kritikk av Bleken. Han omtales i sluttprosedyren som en «meget nær venn» av Yssen, og viser til at han ble informert av Yssen tidlig på vinteren 2006.
Bleken stiller spørsmål ved hvorfor Kolberg ikke tok dette opp med Valla, som han hadde ukentlige møter med, skriver Dagsavisen.
VG refses
Også VG må tåle kritikk i Blekens prosedyreskriv. Ifølge Klassekampen skriver han at avisens atferd ikke er den frie presse og pressefriheten verdig. Bleken hevder at VG ikke har hatt et prinsipielt forhold til sannheten i denne saken.
– Utover sensasjonen, profitten og markedsandelenes interesse, har avisen åpenbart også en politisk agenda, skriver Bleken.