Anbefaler retningslinjer for redningsmidler

Petroleumstilsynet (Ptil) har oversendt sine anbefalte retningslinjer for redningsmidler til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). – Jeg tror det er en rådende oppfatning i deler av bransjen at Norge har et fordyrende regelverk, sier Anne Vatten, direktør for Juss og rammevilkår i Ptil.,Ptil ønsker å sende saken på høring. Det skriver Ptil i en melding.

Diskusjonen rundt kost/nytte ved sikkerhetsregulering kommer opp med jevne mellomrom både nasjonalt og internasjonalt. I forbindelse med presiseringen av kravene til livbåter og evakueringsmidler på norsk sokkel, har debatten blusset opp igjen.

– Diskusjonen rundt livbåtsaken har i 2013 altså ikke bare vært en faglig debatt om hva som er en akseptabel, sikkerhetsmessig løsning. Dialogen har også dreid seg om regnestykker og hva industrien, representert ved Norsk olje og gass og Norges Rederiforbund, mener er for høy prislapp for å kunne møte Ptils regelverkskrav, skriver Ptil.

– Fordyrende regelverk
Anne Vatten er direktør for området Juss og rammevilkår i Ptil. Hun er både opptatt av Ptils ansvar og av å få fram gode eksempler, slik at man eventuelt kan se nærmere på skjevheter og forskjeller.

– Ptils samfunnsansvar er å bidra til et høyest mulig nivå for helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet. Norges uttalte ambisjon er å være verdensledende på dette området, sier Vatten.

– Ptil er opptatt av å håndheve det regelverket vi er satt til å forvalte – også i lys av de økonomiske og administrative konsekvensene, sier hun.

I Stortingsmelding nummer 7 fra 2001-2002 ble det gjort en grundig oppsummering av emnet HMS og økonomi. Der viste man blant annet til de såkalte Lenning- og Ognedal-utvalgene. De ble i sin tid nedsatt for henholdsvis å identifisere særnorske krav i sikkerhetsregelverket i forhold til britisk sokkel, og for å identifisere årsakene til ulik fortolkning og praktisering av regelverket.

– Sluttrapportene fra utvalgene konkluderte med at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom kravene på norsk og britisk sokkel, og at eventuelle forskjeller oftest kunne tilskrives ulik håndheving og praktisering av kravene, sier Vatten.

– Det er i hovedsak ikke gjort større forskriftsendringer i norsk regelverk siden den gangen. Derfor er det fremdeles viktig å ta med bakgrunnen for konklusjonene fra Lenning- og Ognedal-utvalgene i debatten – både for oss i Ptil og for de andre partene i virksomheten, sier hun.

– I flere omganger etter 2002 har Ptil bedt næringen om å komme med konkrete eksempler på kostnadsdrivende krav som ikke før har vært identifisert. Foreløpig har vi ikke fått noen innspill.

– Likevel tror jeg det er en rådende oppfatning i deler av bransjen at Norge har et fordyrende regelverk.

Ønsker dialog
– Ptil ønsker kontinuerlig dialog om regelverket, og vi vil gjerne få nye innfallsvinkler fra partene, sier hun.

– Det er etablert gode arenaer for diskusjon. Regelverket debatteres og revideres jevnlig sammen med næringen, blant annet i Regelverksforum og Sikkerhetsforum, der både selskapene og arbeidstakerne er representert. Som kjent er regelverksutvikling en løpende prosess i Norge. Større endringer sendes på høring, slik at partene kan gi gjennomarbeidete kommentarer, understreker Vatten.

– Som tilsyn er vi en fagetat. Vi skal basere vår virksomhet på beste faglige skjønn og bruke regelverket som verktøy for å bidra til at næringen opprettholder nødvendige sikkerhetskrav. Samtidig er det svært viktig at bransjen er godt kjent med regelverket og bruker tid på å sette seg inn i både krav og endringer som blir gjort, påpeker juss- og rammedirektøren, sier hun.

Kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivå
– Et bærende prinsipp i Norge er at selskapene skal ta i bruk ny kunnskap og sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av sikkerhetsnivået i virksomheten.

– Dette er et krav fra vår side, ikke bare en forventning.