Åpningen i sørøst underveis

– Som varslet legger regjeringen nå fram stortingsmeldingen om åpning av Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. Det er første gang siden 1994 at man åpner et nytt område på norsk sokkel. Dette er en historisk dag som er viktig både for landsdelen og for hele landet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) i en melding fra departementet.

Åpningsprosessen for Barentshavet sørøst har pågått siden 2011, etter at Norge og Russland i 2010 konkluderte 40 års forhandlinger om delelinjen i Barentshavet. Områdene i Barentshavet sørøst som nå anbefales åpnet for petroleumsvirksomhet, omfatter den sørligste delen av dette området.

Trias er nøkkelen
Oljedirektoratets (OD) seismiske undersøkelser viser at de viktigste reservoarbergartene i Barentshavet sørøst finnes i sandsteiner fra triastiden. ”Men sandsteiner fra jura og undre del av karbon, samt kalksteiner og revstrukturer fra karbon/perm, kan også være aktuelle som reservoarbergarter,” sier meldingen fra Olje- og energidepartementet (OED).

Videre vurderer OD ”at sannsynligheten for oljedannende kildebergart er størst i områder som er knyttet til saltbassengene. Rundt saltpluggene og i kanten av de dype saltbassengene vil hydrokarbonfasen sannsynligvis være både olje og gass. Inne på Bjarmelandsplattformen − inklusive en stor struktur i nordøst − er sannsynligheten for at hydrokarbonfasen vil være gass svært stor. Gassfunn både på Norvargdomen og Shtokman underbygger denne antagelsen. Utsiktene for å ha en kildebergart som har dannet tilstrekkelige mengder gass er gode. For olje er det knyttet stor usikkerhet til om det er en kildebergart i området, og om en eventuell kildebergart har hatt tilstrekkelig volum til å være interessant i petroleumssammenheng.”

Opptil 3,5 milliarder fat o.e.
OD mener forventede utvinnbare ressurser for Barentshavet sørøst er på omkring 300 millioner Sm3 o.e., (1,89 milliarder fat oljeekvivalenter – o.e.) med en nedside på 55 mill. Sm3 o.e. (P95) og en oppside på 565 mill. Sm3 o.e. (P05).

Ressursene fordeler seg på henholdsvis 50 mill. Sm3 væske og 250 mrd. Sm3 gass.

”Det forventes mer gass enn olje fordi en per i dag har størst forventning om tilstedeværelse av gassgenererende kildebergart, noe også overvekten av gassfunn både på norsk og russisk side i denne delen av Barentshavet tyder på,” sier meldingen.

Kan krysse grensen
I meldingen fra OED heter det også at ”erfaring fra gassfunnet 7225/3-1 Norvarg viser at petroleumsreservoar kan være tilstede i flere nivåer på Bjarmelandsplattformen. Ny seismikk i den nordlige del av Barentshavet sørøst viser at petroleum lekker fra mindre forkastninger og at dette utgjør en usikkerhet i forhold til oppbevaring av petroleum. Denne usikkerheten er størst i de grunne reservoarene.”

Meldingen viser også til at OD i ressursanalysen vurderer Bjarmelands-plattformen og Fedynskyhøyden som rene gassprovinser, mens Nordkappbassenget, Tiddlybankbassenget og Finnmarksplattformen vurderes som kombinerte olje- og gassprovinser. På Fedynskyhøyden er det for øvrig mulighet for at Russland og Norge kan ha petroleumsforekomster som krysser delelinjen.

Slik blir begrensningene:
Når Regjeringen nå går for åpning, har de lagt følgende begrensninger på selskapene:

*I kystsonen nærmere enn 65 km fra grunnlinjen vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

*I områder nærmere enn 50 km fra iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni.

Dermed vil følgende for Barentshavet sørøst i 23. konsesjonsrunde:

*Når selskapene bes om å nominere areal inkluderes ikke arealet i et belte på 35 km fra grunnlinjen.

Ved utlysning gjelder følgende rammer:

*I området mellom 35 km og 65 km fra grunnlinjen i åpningsområdet vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 1. mars – 31. august.

*I områder nærmere enn 50 km fra den faktiske/observerte iskanten vil det ikke være tillatt med leteboring i oljeførende lag i perioden 15. desember – 15. juni.

Dette legger ikke føringer på definisjonen av iskanten og polarfronten i neste forvaltningsplan.