Det skal være like sikkert å jobbe i Barentshavet som på resten av sokkelen. Det er Petroleumstilsynets holdning til utfordringene i nordområdene.

Det skriver Ptil på sine hjemmesider.

Petroleumsnæringen møter spesielle utfordringer etter hvert som den flytter lenger og lenger nord på sokkelen: Aktiviteten i Barentshavet preges av store avstander til land, manglende infrastruktur, lang mørketid, tøft klima og lave temperaturer. I tillegg må aktørene også her drive sine operasjoner i nærhet til fiskerike områder.

– Ptil arbeider med å avklare hvordan petroleumsindustrien bør møte utfordringene i nord for å sikre ansvarlig og sikker drift, forteller Finn Carlsen, tilsynsdirektør i Ptil.

Kunnskapsbygging
Ptil og industrien har allerede i flere tiår bygget kunnskap om virksomhet i nordområdene. Etter hvert ble det klart at det var nødvendig å få en helhetlig, samlet oversikt over tekniske og operasjonelle utfordringer ved petroleumsvirksomhet i de nordligste områdene.

I 2011 sørget Ptil derfor for at man utarbeidet en rapport for å avdekke kunnskapshull om utfordringene i nord – og for å få oversikt over hvilke forskningsprosjekter industrien har satt i gang for å tette disse hullene.

Forebygging
Carlsen mener rapporten viser at det er samlet mye kunnskap om petroleumsvirksomhet i de allerede etablerte, nordlige områdene av sokkelen. Samtidig avdekket den ett område industrien må se mer på.

– Industrien må konsentrere seg mer om å forebygge miljøutslipp. Urovekkende mange tror oljevernberedskap er viktigste tiltak mot miljøskader, men det er feil.

Tilsynsdirektøren fremhever at viktigste bidrag for å verne miljøet i nord er å forebygge og hindre at utslipp skjer. Eksempler på slik forebygging er robust brønndesign, gode prosedyrer, kompetanse og godt egnede innretninger.

En tidligere studentrapport har også avdekket at temperatur- og værforhold kan gjøre at eksisterende redningsutstyr – redningsflåter, redningsstrømper, lårelivbåter og 1. og 2. generasjons beredskapsfartøy – kan fungere dårligere om vinteren. Det er særlig viktig at man kartlegger effekten av ising på livbåter og beredskapsfartøy.

Ekstrem eksponering
Klimaet i nord kan innebære ekstreme kuldeeksponeringer, og sykdom eller skader kan oppstå som direkte følge av dette. Risikoen for arbeidsrelaterte ulykker er høyere i disse områdene enn andre steder på norsk sokkel.

– Det er viktig at industrien kjenner til og iverksetter tiltak mot faktorer som gjør det vanskeligere å jobbe trygt – eksempelvis utfordringer knyttet til motorikk og konsentrasjon. Samtidig er det viktig at industrien er oppmerksom på helsemessige problemer forbundet med eksponering i kaldt klima, sier Carlsen.

Ved eventuelle utbygginger i områder innenfor grensene for isfjell og drivis, er det nødvendig å vurdere spesielle tiltak. Det kan være å dimensjonere innretningene slik at de tåler kollisjon, eller bruke undervannsinnretninger med nedgravde brønnhoder, ventiltre og eventuelle rørledninger.

Det kan også være aktuelt å taue bort isfjell på kollisjonskurs. For flyttbare innretninger er det også mulig å koble fra riggen og flytte denne til isfjellet har passert.

Regelverk med funksjonskrav
Det norske regelverket er utformet med funksjonskrav, noe som betyr at det ikke spesifiserer løsninger, men stiller krav til hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås. Sikkerhetsnivået skal altså være like høyt – eller strengt – for alle deler av sokkelen.

– Regelverket skal gjelde for hele norsk sokkel. Men nye utfordringer kan kreve nye løsninger, sier Carlsen.

I praksis betyr dette at særlige naturgitte forhold i nord kan kreve andre tekniske løsninger enn i områder lenger sør på sokkelen.

– Men når man opererer i særlig man i praksis oppleve regelverket som «strengere», siden det i slike områder vil kreve mer av industrien for å tilfredsstille regelverkets krav.

– Slik vil vi arbeide for at sannsynligheten for ulykker blir enda mindre i områder der konsekvensene av en ulykke vil være enda større – både for de som jobber der og for miljøet.

Regionalt perspektiv
Representanter for fagforbund i energisektoren har utfordret myndigheter og industrien på at de operatørene som først etablerer seg i nye områder i nord, bør sørge for å bygge ekstraordinære sikkerhetsbarrierer og en sterk infrastruktur som legger til rette for et høyt beredskapsnivå.

Tilsynsdirektøren er langt på vei enig i slike krav.

– Det er viktig at de som skal bygge ut og operere nye felt, erkjenner at de har et regionalt ansvar for å etablere infrastruktur og beredskap for hele området.

Eksempelvis vil det være et viktig bidrag at utbyggerne av Skrugard-funnet sørger for at innretningen kan være base for et beredskapshelikopter. Slik kan man mye raskere dekke området nord for Skrugard enn det som er tilfellet i dag, sier han.

Carlsen påpeker at alle felt som bygges ut i Barentshavet, skal oppfylle myndighetenes krav til evakuering og beredskap, og understreker at industrien må jobbe spesielt med å forbedre beredskapen for redningshelikopter.

– Nå må vi tette kunnskapshullene. Blant annet er det viktig å finne fram til designløsninger som er mest hensiktsmessige for innretninger som skal operere i nord.

Disse må legge til rette for et godt arbeidsmiljø og samtidig forebygge hendelser som kan skade mennesker, ytre miljø og materielle verdier.