Miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) ber EU styrke forslaget til nytt regelverk for kjemikalier like før en viktig avstemning i EU-parlamentet.,
NTB

Torsdag skal EU-parlamentarikerne stemme over forslaget til nytt kjemikalieregelverk, som går under navnet REACH. Det dreier seg om et svært omfattende lovforslag som skal erstatte over 40 eksisterende direktiver og forordninger og innføre et helt nytt system for kjemikalieforvaltning.

Regelverket vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, men Norges nye miljøvernminister har allerede luftet muligheten for å bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen, dersom REACH ikke blir bra nok i hennes øyne.

– Diskusjonen i EU viser at hensynet til helse og miljø er på vikende front. Derfor må vi alle nå aktivt motvirke ytterligere utvanning av forslaget til nytt regelverk, sier Bjørnøy i en uttalelse.
Hun har nå sendt et brev til europeiske parlamentarikere og ministere der hun ber EU om å skjerpe forslaget til kjemikalieregelverk.

Ønsker et strengt regelverk
I brevet skriver Bjørnøy blant annet at folk flest vil se det nye regelverket som mislykket dersom det ikke greier å stanse bruk av de farligste stoffene og fremme bruk av tryggere alternativer.

– Jeg vil følge opp med aktivt påvirkningsarbeid overfor EU i denne saken. Det er viktig at det internasjonale regelverket for kjemikalier blir strengt, fordi de farligste kjemikaliene er en av de største truslene for miljø og helse i verden i dag. Det nye regelverket må sikre at vi stanser bruk av miljøgifter der gode alternativer finnes, sier Bjørnøy.

Diskusjonen om REACH har vært lang og hard, særlig mellom miljøvernforkjempere og industrivenner. Det er likevel ikke så rart, tatt i betraktning omfanget og konsekvensene av regelverket.

– REACH er et av de mest vidtrekkende forslag som noensinne er lagt fram av EU-kommisjonen, sa EUs kommissær for næringsliv og industri, Günter Verheugen, i en debatt om REACH i Parlamentet tirsdag.

Kjemiske stoffer
REACH har som mål å fjerne de farligste kjemiske stoffene i produkter som vi omgir oss med til daglig. Det fins i dag over 100.000 kjemiske produkter på det europeiske markedet, og de fleste av dem har aldri vært testet for hvilken langtidseffekt de har.

Samtidig viser stadig nye vitenskapelige undersøkelser at for eksempel allergi, astma, ulike kreftformer og andre sykdommer kan settes i sammenheng med skadelige stoffer i våre omgivelser.

Miljøbevegelsen har støtte fra en stor del av venstresiden i EU-parlamentet i kravet om strengest mulige regler for å beskytte folks helse og miljøet.

På den andre siden kjemper både næringsgrupper og mange politikere for at man skal legge færrest mulig byrder på en sektor av spesialindustrier som direkte og indirekte sysselsetter rundt 5 millioner personer bare i EU.

– Vi må ikke undergrave våre virksomheters konkurranseevne. Det gjelder å finne den rette balansen, sa EU-kommissær Verheugen tirsdag.

Utvannet?
Det forslaget som EU-parlamentet skal stemme over torsdag er et kompromissforslag som er utarbeidet av de tre største partigruppene i Parlamentet. Det omfatter under halvparten av de mange bestemmelsene i REACH. Parlamentarikerne skal i tillegg stemme over en lang rekke endringsforslag.

Kritikerne av kompromisset mener at regelverket er blitt utvannet fordi det har tatt for mye hensyn til industriens interesser. Det synspunktet deles altså av miljøvernminister Helen Bjørnøy.

Etter avstemningen i Parlamentet skal REACH til videre behandling av medlemslandene i Ministerrådet. EUs britiske formannskap har som mål å få vedtatt regelverket før årsskiftet.