For bare en uke siden strupet sist en blowout preventer en brønn på norsk sokkel. Mye tyder på at det var denne som sviktet på «Deepwater Horizon»-ulykken i Mexicogolfen.

FORSøK: Ved hjelp av fjernstyrte undervannsfartøy har man prøvd flere ganger å utløse BOP-en på Macondo-brønnen. (Foto: US COASTGUARD)

Granskningen av «Deepwater Horizon»-ulykken er ikke kommet langt nok til å konkludere med hva som gikk galt, men mye tyder på at det var blowout preventer-en som ikke gjorde jobben sin. Denne innretningen er en sikkerhetsventil som sitter på brønnhodet og som stenges igjen hvis olje eller gass kommer ukontrollert opp fra borehullet. I forbindelse med «Deepwater Horizon»-ulykken skulle også blowout preventer-en ha stengt ned brønnen, og dermed stoppet oljelekkasjen fra letebrønnen riggen jobbet med. Det har blitt gjort forsøk på å aktivere BOP-en, blant annet ved hjelp av undervannsfartøy. Det skal også være flere andre sikkerhetsforanstaltninger, eller barrierer, som skal fungere uavhengig av BOP-en, men disse har heller ikke fungert riktig på «Deepwater Horizon».

Forrige helg
Sist gang en BOP ble aktivert på norsk sokkel, var forrige helg, fredag 30. april. Statoil drev med trykkbalansert boring (MPD), hvor man styrer trykket nede i brønnen med høy nøyaktighet, på Gullfaks-feltet, da det begynte å strømme gass inn i brønnen. Da ble en BOP aktivert på Gullfaks C.

-Det ble tatt en avgjørelse om å stenge omslutningsventilen i BOP på grunn av innstrømning av små volumer gass. Dette ble gjort, og gassen ble sirkulert ut fra brønnen. Det som skjedde kalles et brønnspark, men begge barrierene var intakt, og det blir derfor ikke klassifisert som en alvorlig hendelse, dette medførte ingen sikkerhetsrisiko, sier Gisle Johanson, pressetalsmann for Statoil, til Petro.no.

Viktig sikkerhetssystem
– BOP er et sikkerhetssystem og en viktig barriere. Det at BOP aktiveres, trenger ikke bety at en situasjon er alvorlig eller dramatisk, sier pressetalskvinne Inger Anda i Petroleumstilsynet til Petro.no.

Hun legger til at det stilles krav om at BOP testes hver 14. dag på norsk sokkel.

Ifølge en fersk rapport fra Petroleumstilsynet var det til sammen 22 såkalte brønnhendelser i 2009. Fem av dem var på grunn av grunn gass, som er gasslommer en uventet støter på under boring, 16 av hendelsene blir av Petroleumstilsynet kategorisert som regulære, mens én, også den på Gullfaks C, blir regnet som alvorlig.

En regulær hendelse betyr at en har tapt stabilitet i brønnen, men at en har flere muligheter for å drepe brønnstrømmen. En alvorlig hendelse oppstår når en får for eksempel høyt innstrømningsvolum, flere hendelser rett etter hverandre eller hvis en har svikt på utstyr som gjør at en ikke har alle metoder for å drepe brønnen tilgjengelig. I tillegg til dette har Petroleumstilsynet en tredje kategori, for kritisk brønnspark. Dette er den alvorligste kategorien, og inntreffer sjelden. I fjor var det ingen hendelser som havnet i denne kategorien.