Norsk Industri frykter at oppdrag som kunne vært gjort i Norge, vil bli satt til utlandet fordi vi mangler ingeniørkapasitet. Er det et problem, spør Bent Mathisen i denne kommentaren.

Mange ingeniører og sivilingeniører importeres fra utlandet, for å dekke et økende behov etter ingeniørkompetanse. Det rekrutteres fra Trollhättan, etter nedgangen i bilindustrien, og NASA, etter nedleggelsen av romfergeprogrammet, men også fra Sør- og øst-Europa der ledigheten er stor. Mangelen på ingeniørkompetanse utgjør et kapasitetsproblem for oljeindustrien, men også for andre deler av norsk industri. Interesseorganisasjonen Norsk Industri frykter at oppdrag som kunne vært gjort i Norge vil bli satt til utlandet fordi vi mangler ingeniørkapasitet. Er det et problem?

Mangel på fagfolk
Det er bekymring rundt tilgangen på arbeidskraft innenfor oljeindustrien. Nå sist under strategikonferansen var det diskusjoner blant deltagerne, som må sies å være mellomledere og ledere i oljebransjen, rundt mangelen på arbeidskraft til bransjen. I tillegg er det både bekymring og frustrasjon over at det ikke er studieplasser på ingeniørstudiene til de som ønsket det.

Nå er det ikke bare ingeniører det er mangel på, det er en generell mangel på fagarbeidere innenfor oljebransjen. For å bøte på problemet forsøker man nå å hente arbeidskraft både fra andre europeiske land, men også fra land utenfor Europa, samtidig som flere bedrifter oppretter kontorer i disse landene.

En syklisk bransje
Jeg var til stede på strategikonferansen også i 2007 og da var det noenlunde den samme bekymringen, samtidig som man advarte om at hvis det skulle komme en krise, så måtte man ikke være like ivrig med å slanke arbeidsstokken som man var på begynnelsen av 2000 tallet. Da ble ansatte innenfor oljebransjen satt på døren i stor skala som følge av en oljepris som i begynnelsen av 1999 var nede i 10-15 dollar fatet. Mange av de samme selskapene som nå skriker etter ingeniører og andre fagarbeidere fulgte ikke helt opp den oppfordringen, men reduserte arbeidsstokken da oljeprisen falt fra 147 til under 40 dollar fatet i løpet av et halvt år i 2008.

Noen ledere vil påpeke at man gjennom den oppryddingen ble kvitt lite effektiv arbeidskraft, og selv om det nok er litt sannhet i det, er det vel også et forsøk på å skjule at man tenkte kortsiktig og derfor havnet på etterskudd når oljeprisen raskt skjøt i vei oppover igjen.

økte ansettelser ikke eneste løsning
Det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft og mange av de ansatte man henter vil mangle kvalifikasjoner man ville syntes var viktige om man kunne velge blant ansatte. Når Nav ved årsskiftet meldte at man mangler 16 000 ingeniører og IKT-ansatte (Nav måler ikke ingeniører som en egen gruppe) er det tydelig at det er vanskelig å få tak i den arbeidskraften man trenger. Samtidig henter oljebransjen ingeniører fra andre næringer for å omgjøre dem til olje- og gassingeniører. Dette medfører at andre mindre betalingsdyktige næringer mister sine spesialister. Det sies at i enkelte kommuner er saksgangen ved byggesøknader svært langdryg fordi det knapt er noen ingeniører igjen i kommunen. De fleste er gått over til andre bransjer hvor betalingsvilligheten er større. Det er ikke så enkelt at det bare er å hente ekstra arbeidskraft utenifra.

Opprette kontorer utenlands
For å bøte på mangelen etter arbeidskraft innenfor Norges grenser har mange selskaper begynt å opprette kontorer utenlands, samtidig som man henter inn ingeniører fra andre land til Norge. Dette er positivt fordi det er med på å redusere presset og veksten i lønnskostnader og er med på å løse en prekær mangel på arbeidskraft. Men det skaper andre problemer. Det setter press på alle andre deler av samfunnet. Det gjør at samfunnet trenger flere barnehageplasser, skoleplasser, sykehjemsplasser, hus, veier, osv. hvor det allerede er store mangler.

Fordi presset på alle andre deler av samfunnet øker i et forsøk på å ligge i forkant av veksten i olje- og gassbransjen kan det være formålstjenlig at oljebransjen reduserer veksten for sine norske kontorer. Med tanke på at behovet for helsepersonell er så stort at om 20 år så må hver fjerde student studere innenfor helse og omsorg, så er det tydelig at vi må fordele de knappe ressursene vi har her til lands. Vi må spørre oss om vi ønsker dette og om det er samfunnsøkonomisk gunstig.

Tenkte alternativt
Fordi det er et slikt et press på ressursene, kan det være en tanke at bransjen ikke legger opp til en fortsatt sterk vekst, men heller reduserer tempoet og konsoliderer aktivitetene. Selv om eierne krever fortsatt sterk vekst, må man noen ganger må man si at nok er nok, og at en vekst på 10-15 prosent for en moden bransje kanskje strekker ressursene i meste laget.

Alternativt kan man fokusere mer på teknologiutvikling som et alternativ til å øke bemanningen. Som nevnt i tidligere kommentarer er det ikke slik det sies at alle olje- og oljeserviceselskaper bare ansetter de beste. Når det er mangel på kapasitet må man lempe på kravene og det medfører generelt at både kvalitet og kvantitet reduseres og effektiviteten faller, noe som er med på å drive kostnadene oppover. Derfor kan det være på sin plass å tenke alternativt gjennom økt satsing på teknologi og en forbedring av ulike interne prosesser for en mer effektiv kapasitetsutnyttelse. Dette er kanskje ikke den beste løsningen på kort sikt, men noen ganger må man tenkte langsiktig og prøve å se det store bildet.

Med makt følger ansvar
Det er ingen tvil om at oljebransjen er veldig viktig for norsk økonomi, den sysselsetter direkte og indirekte omkring 250 000 mennesker i følge Menon Business Economics og medfører enorme inntekter til staten. Den vil også være en viktig bærebjelke for Norge i mange tiår fremover. Men nettopp fordi næringen er så viktig må man se på det store bildet og ikke la seg blende av store tallene. Det kan være at fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, er det ikke ønskelig at oljebransjen vokser og vokser, fordi konsekvensen for resten av samfunnet kan være uheldig.

Det er viktig og riktig å satse på utvinning av både olje og gass i Norge, men om norske bedrifter skal fortsette den sterke veksten og om de skal bemanne og drive store utenlandsprosjekter fra Norge på bekostning av andre viktige samfunnsmessige prioriteringer er viktige spørsmål. For en del år siden var jeg på et seminar hvor en høyt profilert makroøkonom ble spurt om han var for en utbedring av riksvei 7 i Hallingdal. Svaret var at han var tilhenger av en utbedring, men han var ikke sikker på at det var riktig å prioritere dette på bekostning av andre kanskje viktigere investeringer. Og kanskje er det nettopp dette spørsmålet oljebransjen må stille seg når de ser i alle kriker og kroker etter ansatte med den «rette» kunnskapen. Er dette det riktige i et større perspektiv?