BP vil fjerne HOD-plattformen

Nordsjøens første ubemannede plattform skal bort.,BP har levert konsekvensutredning (KU) for avvikling og disponering av innretninger på Hod-feltet helt sørvest i norsk sektor av Nordsjøen 13 kilometer sør for Valhall-feltet.

Hod-innretningen var den første ubemannede brønnhodeplattformen i Nordsjøen da den startet opp, og fjernstyres fra Valhall via radiosignaler. Produksjonen av olje og gass startet i 1990, og totalt 8 brønner er boret fra plattformen. Olje, vann og gass har vært transportert i en 12″ rørledning til vertsplattformen Valhall for videre prosessering, mens en 4″ rørledning går fra Valhall til Hod for gassløft. Produksjonen fra innretningen har gradvis avtatt de senere år, og ble avsluttet i mars 2012.

LES OGSÅ: Økt utvinning blir vanskeligere

Det er forsøkt å finne gjenbruksmuligheter for innretningen, og spesielt i forbindelse med videreutvikling av feltet, men dette er ikke funnet hensiktsmessig. Innretningen ble opprinnelig bygget for en levetid på 15 år, og et eventuelt gjenbruk ville krevd oppgraderinger som ikke er funnet økonomisk tilrådelige.

Kan gi 900 årsverk frem til 2024

Totalkostnaden for fjerning og sluttdisponering av Hod-innretningenn og tilhørende infrastruktur er estimert til rundt 600 millioner kroner i det anbefalte forslaget. Dette estimatet innebærer en modell der man etterlater rørledningene nedgravd i havbunnen, og inkluderer ikke kostnadene til plugging av brønner. Et alternativ med fjerning av rørledningene vil medføre en tilleggskostnad på rundt 30 millioner kroner.

BP har hentet frem erfaringsdata som viser at forberedende arbeider, inkludert nedstenging og rengjøring, vil utgjøre 45 prosent av kostnadene, mens selve fjerningen vil utgjøre 40 prosent. Opphugging og disponering på land utgjør rundt 5 prosent.

Et prosjekt som dette vil ifølge konsekvensutredningen kunne sysselsette så mange som 900 årsverk på nasjonal basis fra 2016 til 2024. Diagrammet nedenfor viser behovet fordelt på næring. Den aller største andelen er forretningsmessig tjenesteyting (engineering-tjenester), som utgjør omtrent to tredjedeler.

Slik har BP estimert arbeidskraftbehovet i konsekvensutredningen. (ill: BP)

Prosessen er imidlertid ikke kommet langt nok til å si noe om hvilke aktører som skal hentes inn for å gjøre jobben.

– Nei det er det altfor tidlig å si noe om. Nå er vi ute på høring, og venter på kommentaren tilbake, og så skal det inn til departementet som skal godkjenne og komme med kommentarer. Først når den runden der er ferdig vil vi gå ut med et anbud, så ser vi hvem som eventuelt vinner dette anbudet. Det ligger flere år frem i tid, så her må vi bare avvente, sier kommunikasjonsdirektør i BP, Olav Fjellså til Petro.no