Britene vil gjøre krav på over 1 million kvadratkilometer av havbunnen utenfor Antarktis.

NTB

Sydlig is. Foto: Wikipedia

Kravet vil om kort tid bli overlevert FN, og kommer trolig til å markere startskuddet på et nytt kappløp om rettighetene til å utvinne olje, gass og mineraler i Sørishavet, skriver The Guardian.

Det britiske kravet vil også markere en klar utfordring til Antarktistraktaten fra 1959, som fastsetter de juridiske rammene for all aktivitet i området.

Traktat
Storbritannia er et av de land som har framsatt territorielle krav i Antarktis, og som har permanente forskningsstasjoner på kontinentet.

Seks andre land har også framsatt territorielle krav, blant dem Norge som gjør krav på Dronning Maud Land og Peter I. øy.

Antarktistraktaten slår imidlertid fast at alle nye territorielle krav, eller krav om utvidelse av eksisterende krav, ikke skal framsettes så lenge traktaten gjelder. Traktaten forbyr også all kommersiell mineralutvinning i området.

Ingen av signaturlandene har til nå ytret ønske om en konferanse for å evaluere traktaten, og ingen har heller indikert at de ønsker å trekke seg fra traktaten.

Strid
Britenes krav om lete- og utvinningsrettigheter i havet utenfor Antarktis, vil derfor trolig vekke strid, ikke minst i Chile og Argentina som gjør krav på noe av det samme området i Antarktis som britene.

Utvinning av olje- og gass kommer rett nok ikke på tale med dagens teknologi, men jakten på nye kilder til energi vil trolig skyte fart i årene som kommer.

Blant dem som er skeptiske til britenes krav, er miljøorganisasjonen Greenpeace International.
Vi vet svært lite om hvilke miljømessige følger leting og utvinning på slike dyp vil få, advarer Karen Sack.

– Vi har flere kart over månen enn over disse havdypene. Hver gang det fiskes på slike dyp, blir det funnet nye arter. Vi hadde håpet at man kunne la dette området være i fred, sier Sack til The Guardian.