Politikere på høyeste plan i regjeringer og organisasjoner verden over må vise vilje til å bekjempe klimaendringer. Etter 20 år med advarsler kan ikke politikerne skylde på uvitenhet, sier Gro Harlem Brundtland.,NTB

Klimaendringer som fenomen er ikke vanskelig å forstå, vitenskapelig sett. Men det har vist seg vanskelig å få gjennomslag for klimakampen på regjeringshold, sa Norges tidligere statsminister på en pressekonferanse i New York tirsdag.

– Når det handler om en så viktig sak som dette, må man skaffe seg oppmerksomhet på øverste regjeringsnivå og hos FNs generalsekretær. Man kan ikke nøye seg med ulike FN-organer og andre organisasjoner, framholdt hun.

Arbeidslunsj
Generalsekretær Ban Ki-Moon har utnevnt Gro Harlem Brundtland, Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-Soo til spesialutsendinger for klimaspørsmål. Tirsdag holdt de tre arbeidslunsj med Ban.

Blant trioens oppgaver blir å utvikle forslag til endringer i klimasamarbeidet mellom FN, medlemslandenes regjeringer og internasjonale nøkkelorganisasjoner. De tre skal legge fram sine anbefalinger enten for FNs hovedforsamling i september eller på et klimatoppmøte på den indonesiske øya Bali i desember.

Trioen går til arbeidet med ekstra alvor etter at FNs klimapanel nylig la fram tre rapporter som understreker alvoret i situasjonen og behovet for handling. – Tiden for å stille diagnoser er over, nå er det på tide å handle, sa Lagos Escobar, mens Gro Harlem Brundtland tilføyde at verden ikke har noen tid å miste.

Følger
FNs klimapanel spår store og dystre følger for menneskeheten og for det globale miljøet i løpet av dette århundret, hvis ikke veksten i karbonutslipp snus til nedgang innen år 2015.

Spådommene er de alvorligste siden panelet innledet sitt arbeid tidlig på 1990-tallet, og støtter seg på den til nå bredeste vitenskapelige enigheten om at situasjonen er kritisk.

Utslippene av såkalte drivhusgasser fra de 15 mest utviklede EU-landene fikk bare en beskjeden nedgang i 2005, viser tall fra EUs miljøbyrå EEA. Det gjenstår derfor svært mye arbeid før Europa kan oppfylle sin del av Kyoto-avtalen mot global oppvarming.

De tolv nye landene som sluttet seg til EU i 2004 og 2007 er ikke like utviklede som de 15 «gamle», og har ikke forpliktelser til utslippskutt. For hele det 27 land store EU-området var utslippene av drivhusgasser i 2005 redusert med 8 prosent i forhold til 1990-nivå.