Castberg dyrere enn antatt

Kostnadsøkningen betyr langt mer for lønnsomheten enn nye skatteregler.

Johan Castberg -prosjektet kan bli opp mot 30 milliarder kroner dyrere enn først antatt, melder Dagens Næringsliv , som mener prosjektet har en foreløpig kostnad på 100 milliarder kroner.

Avisen skriver at for å oppnå balanse mellom inntekter og kostnader i prosjektet var utgangspunktet en oljepris på rundt 64 dollar per fat. Dette har økt til 74 dollar på grunn av økte kostnader og øker ytterligere til 81 dollar på grunn av skatteøkningen. Økningen i balanseprisen på grunn av kostnadsøkninger er altså større enn økningen som skyldes skatteskjerpelsen.

– Disse tallene er ikke fra oss, men noe vi har fått opplyst fra Statoil i en forhåndsbrief, sier ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot i Olje- og energidepartementet (OED) til avisen.

NOK 10 milliarder dyrere

Regnestykket med NOK 30 milliarder i økning for så å ende på NOK 100 milliarder, ser ikke umiddelbart riktig ut: I forslaget til konsekvensutredning for utbyggingen, er totale investeringer i for prosjektet estimert til mellom NOK 80 og 90 milliarder (2012-kroner. Dette estimatet inkluderte kostnader for flyteren, subsea-anleggene, boring, oljerørledning og oljeterminal. Hovedtyngden av investeringene vil komme i perioden 2015 til 2022.

Når feltet kommer i produksjon i 2018, vil de gjennomsnittlige årlige driftskostnadene on- og offshore komme på rundt NOK 3 milliarder, viste foreløpige beregninger.

Ressursene avgjør
Pris per fat og lønnsomheten i prosjektet avheger av det gjenværende letepotensialet i lisensen og de nærliggende områdene. Selv om de totale utvinnbare ressursene for Skrugard og Havis i dag er estimert til mellom 400 og 600 millioner fat olje, og utvinningsgraden er på henholdsvis 45 og 55 prosent for de respektive feltene, mente utbyggerne i forslaget til konsekvensutredning at produksjonsperioden – og utvinningen – vil kunne forlenges ved innfasing av prospekter. Og oppsidepotensialet er betydelig: I dag er riggen ”West Hercules” igang med den første brønnen i en leteboringskampanje som inkluderer prospektene Nunatak, Kramsnø og Skavl i Tubåen/Fruholmen -formasjonen. Seismikken antyder at Nunatak alene kan doble ressursene i Skrugard om alt går som man håper. I tillegg skal lskrystall -prospektet i PL 608 , en lisens der sammensetning av rettighetshavere er identisk med PL 532, bores i løpet av den samme letekampanjen.

Utbyggerne opplyste at man i tillegg til de ovennevnte har identifisert rundt 30 prospekter i PL 532/608. Nåværende evalueringer tilsier at ingen av prospektene i har tilsvarende volum som Skrugard -funnet, men de kan bidra til økt ressursgrunnlag og forlenget levetid for utbyggingen.