Det danske forbruket av kull i kraftproduksjonen økte i fjor med 54,4 prosent, til tross for myndighetenes løfter om reduserte CO2-utslipp.

NTB

Kullforbruket var i 2006 på høyde med forbruket i 1998, og danskenes CO2-utslipp økte med 16 prosent fra året før, skriver Information.

Til tross for politikernes klimaløfter og vedtatte nasjonale målsettinger om reduserte utslipp har ikke forbruket av kull i dansk elektrisitetsproduksjon falt siden tusenårsskiftet, konstaterer avisen som viser til foreløpig statistikk fra Energistyrelsen.

– Det er jo deprimerende tall. Man kunne håpet at et land som Danmark etter hvert ville ha innsett at vi har brukt nok kull. I stedet ser vi at politikerne bare fortsetter, sier John Nordbo i Verdens Naturfond (WWF).

Også miljøorganisasjonen Greenpeace er bekymret over danskenes store avhengighet av kullkraft.
– Regjeringen har endelig samlet mot til å vedta nasjonale mål om å redusere andelen fossilt brensel med 15 prosent. De får problemer med å forklare hvorfor det likevel går konstant i gal retning, sier Tarjei Haaland i Greenpeace.

Transport- og energiminister Flemming Hansen skylder på været. Mindre regn førte i 2006 til redusert elektrisitetsproduksjon ved norske og svenske vannkraftverk, og Norge og Sverige måtte derfor kjøpe mer fra danske kullkraftverk, sier han.

Samtidig var det også et dårlig år for danske vindmøller, men energiministeren medgir at det også lå politiske beslutninger bak strømprodusentenes satsing på kull.
– Prisen på det internationale kvotemarkedet var historisk lav. Det gjorde det attraktivt for elprodusentene å øke forbruket av kull, sier Hansen.