Norsk sokkel har vært dominert av Statoil og til dels andre store internasjonale oljeselskap som ConocoPhillips, Shell og BP. I tråd med den utviklingen vi har sett på britisk side av Nordsjøen, ser vi nå at de mindre oljeselskapene er i ferd med å posisjonere seg.

Det har i mange år vært relativt stille rundt de oljeselskapene som har kommet på inn sokkelen etter år 2000. Når de kom hadde man store forventinger, men det er ikke skjedd så mye før de siste par årene.

Ikke overraskende tar nye etableringer lenger tid enn man først håpet, men det at mindre oljeselskaper som Lundin og Det norske nå er i gang med sine første utbygginger (Brynhild og Jette) lover godt for fremtiden.

Det perfekte eksempel
Lundin’s betydning for norsk sokkel fremover er det nok ingen som betviler etter at de har fått størstedelen av æren for Johan Sverderup funnet, men Lundin vil etter hvert få følge av andre mindre oljeselskaper som også vil være med på å sette sitt preg på norsk sokkel. I tillegg til at de gjennom deres kompetanse og små organisasjoner antas å være i stand til å utvinne marginale felt mer kostnads effektivt, vil deres tilstedeværelse og konkurranse om både felt og ressurser presse de store gigantene til å tenke nytt og å være på tå hev. Gjennom dette vil de være en viktig bidragsyter til utviklingen av kontinental sokkelen fremover.

Alt står og faller på en kunde
Samtidig spiller de mindre aktørene en veldig viktig rolle fordi de er med på å utvide kundegrunnlaget for leverandør bransjen. Oljeservice selskaper med fokus på Norge er i dag mer eller mindre avhengig av å ha Statoil på kundesiden fordi selskapet er så dominerende. Etter hvert som flere av de «nye» selskapene utvikler sine egne felt, så vil oljeservice bransjen redusere avhengigheten av Statoil. Dette er en utvikling man tror vil fortsette og ser man på britisk sokkel blir flesteparten av utbyggingene der foretatt av små uavhengige selskaper, mange totalt ukjente på norsk sokkel.

Større kontrakter
Disse mindre oljeselskapene åpner også nye muligheter for leverandør bransjen ved at de gjennom små organisasjoner er avhengig av å kjøpe flere tjenester eksternt. Mens flere av de store selskapene har store interne innkjøpsavdelinger, er de mindre selskapene avhengig av å sette ut større pakker hvor mer av ansvaret for innkjøp i forbindelse med felt utbyggingen, hviler på leverandørene.

Når Statoil og Hydro fusjonerte var det mange som håpet at de ble pålagt og selge seg ned i felt for å redusere sin markedsdominans. Samtidig som det ville (marginalt) redusere størrelsen på Statoil, så håpet man også at dette ville bidra til å løfte frem mindre selskaper som ønsket å vokse på norsk sokkel.

Ikke helt overraskende (det er ikke ofte den rød grønne regjeringen prioriterer konkurranse fremfor økt statlig kontroll) ble ikke den nye giganten på norsk sokkel pålagt å selge seg ned i/ut av eksisterende felt.

Avhendelse sikrer vekst grunnlag
Dog har vi de siste par årene sett at flere oljeselskaper har begynt å selge seg ned i andeler de ikke lenger ser på som strategiske, og dette har gitt og vil også i fremtiden, fortsette å gi muligheter for selskaper som ønsker å vokse gjennom andeler i produserende felt. I Nordsjøen har dette først og fremst foregått på britisk side, men vi ser nå at det også skjer på norsk side.

Vi ser nå at Centrica, et lite selskap på norsk sokkel (store i UK), er aktive i forhold til å sikre seg eierandeler i produserende felt når gigantene skal selge seg ut. Før jul kjøpte de eierandeler i flere produserende felt fra Statoil og nå sist har de kjøpt ConocoPhillips andeler i Statfjord feltet. Det å få inn nye utålmodige eiere med spørsmål og nysgjerrighet som virkelig ønsker å øke produksjonen fordi det har så stor betydning for dem er positivt. Mens Centrica sin andel av produksjonen fra Statfjord er betydningsfull i forhold til Centrica sin totale norske produksjon, var ikke det samme tilfelle for ConocoPhillips som har en enorm produksjon fra Ekofisk.

Hvis de store oljeselskapene også fremover fortsetter å selge seg ut av felt de ikke anser som strategiske, samtidig som de mindre selskapene kommer i gang med utbyggingen av funn de har gjort de senere årene, går vi mot en spennende fremtid. Kanskje vil vi se et ganske annerledes bilde av norsk sokkel i 2020 i forhold til hvordan det så bare for noen år siden.